Jeg har generert over 150 sanger med Suno AI de siste 8 månedene. Ikke fordi jeg er musiker (det er jeg definitivt ikke), men fordi jeg ble nysgjerrig på hva AI faktisk kan levere når det gjelder musikk i 2025. Og det mest overraskende? Det er ikke teknologien i seg selv som fascinerte meg mest.
Det var opplevelsen av å høre tippoldefars gamle dikt fra tidlig 1900-tall bli til moderne sanger. Det var følelsen av at AI faktisk klarte å fange emosjoner, ikke bare generere teknisk korrekte toner. Og det var den ærlige innsikten at norsk AI-musikk ikke er perfekt – men det er godt nok for det meste.
Her er alt jeg lærte fra 150+ sanger, ærlig fortalt. Både hva som fungerer strålende, og hva som fortsatt sliter.
Det som overrasket meg mest
Jeg gikk inn i dette prosjektet med forventningen om at AI-musikk ville høres… vel, «AI-aktig» ut. Robotisk. Forutsigbart. Teknisk korrekt men følelsesløst. Jeg tok feil.
Den største aha-opplevelsen kom ikke fra den første sangen jeg genererte, men fra sang nummer 30-40 da jeg begynte å legge merke til noe bemerkelsesverdig: AI klarte faktisk å formidle genuine emosjoner. Ikke bare stemningen i teksten eller melodien isolert sett, men hvordan alt henger sammen – tonefallet, pausene, intensiteten i vokalprestasjonen.
Når jeg ba Suno lage en melankolsk vise basert på et trist dikt, hørte jeg faktisk tristheten i stemmen. Når jeg ba om en energisk rockelåt, føltes energien ekte. Dette er ikke «fake til det blir bra» – det er genuint imponerende hvordan AI har lært å forstå og reprodusere menneskelige følelser i musikk.
Den andre store overraskelsen? Hvor gøy det faktisk er å eksperimentere. Jeg er ikke musiker. Jeg kan ikke spille instrumenter. Jeg kan knapt synge. Men med Suno kunne jeg plutselig ta ideer fra hodet mitt og gjøre dem om til faktiske sanger på minutter. Det er kreativ frihet jeg aldri har hatt før.
Tippoldefars dikt møter AI-musikk
Det mest meningsfulle prosjektet jeg har gjort med Suno handler ikke om teknologi i det hele tatt. Det handler om familie, historie, og å gi noe gammelt nytt liv.
Min tippoldefar skrev dikt tidlig på 1900-tallet. Gamle, håndskrevne vers som har ligget i familiearkivet i generasjoner. Jeg fant dem igjen for en stund siden og tenkte: Hva om disse kunne bli sanger?
Så jeg prøvde. Jeg tok diktet, beskrev stilen jeg så for meg (ofte tradisjonell visesang eller melankolsk folk), og lot Suno gjøre sitt. Resultatet var magisk på en måte jeg ikke hadde forventet.
Det er noe spesielt med å høre ord skrevet for over 100 år siden bli sunget av en AI-stemme i 2025. Det føles som en bro mellom generasjoner. Ordene får nytt liv. Meningen forsterkes når den synges, ikke bare leses.
Norsk uttale var ikke perfekt (mer om det straks), men det gjorde faktisk ikke så mye. Det handlet ikke om teknisk perfeksjon – det handlet om å bevare noe verdifullt på en ny måte. Og det fungerte forbausende bra.
Dette er kanskje det beste bruksområdet for AI-musikk jeg har funnet: Personlige, meningsfulle prosjekter hvor det ikke handler om kommersiell kvalitet, men om å skape noe som betyr noe for deg.
Engelsk vs norsk – den ærlige vurderingen
La meg være brutalt ærlig: Norsk AI-musikk fra Suno er ikke like bra som engelsk. Men det er heller ikke ubrukelig.
Engelsk fungerer strålende. Vokaluttale er gjennomgående topp kvalitet uansett sjanger. Bred variasjon i stemmetyper, karakterer, og stil. Jeg har generert alt fra soul til techno til country, og engelsk leverer hver gang.
Norsk derimot? Det er… komplisert.
Problemene er konkrete: Rare «r»-lyder hvor rullingen varierer unaturlig fra ord til ord. Avslepne ender på ord når de synges (spesielt i roligere sanger). Noen ganger høres uttalen rett og slett litt «off» ut – ikke galt nok til å være uforståelig, men nok til at du legger merke til det.
Men her er poenget: Det avhenger helt av hva slags musikk du lager.
Norsk fungerer greit nok i disse sjangrene:
- Techno og elektronisk musikk: Vokal er mindre viktig, energi og beat dominerer. Små uttale-feil drukner i produksjonen.
- Tradisjonell visesang: Stilen tilgir litt skurrende uttale – det høres nesten autentisk «folkemusikk-aktig» ut.
- Rock og hardere sjangre: Energi overgår teknisk perfeksjon. Rå vokal passer stilen.
Norsk fungerer dårlig i:
- Rolige, følsomme ballader: Her hører du hver eneste detalj, og feilene blir tydelige.
- Singer-songwriter/akustisk: Når vokal er hovedfokus, blir begrensningene frustrerende.
Min konklusjon etter 150+ sanger? Hvis du lager musikk på norsk, velg sjangere som tilgir imperfekt vokal. Eller aksepter at det høres «AI-aktig» ut og kjør på uansett. For hobbyprosjekter, YouTube-introer, podcasts? Det er helt grei kvalitet.
Hva jeg faktisk bruker det til
Jeg har ikke publisert Suno-musikk kommersielt. Jeg har ikke brukt det i produksjon eller tjent penger på det. Dette er hobbybruk, læring, og personlige prosjekter.
Hovedbruken min har vært ren eksperimentering. Teste grenser. Lære hvordan AI forstår musikk. Finne ut hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Det er gøy i seg selv.
Tippoldefar-prosjektet var det mest meningsfulle, men utover det har jeg brukt Suno til:
- Lage morsomme sanger til venner og familie (bursdager, inside jokes, random greier)
- Utforske sjangre jeg aldri har hørt mye av (country techno er en ting, apparently)
Men hva kunne du bruke det til? Her er praktiske bruksområder jeg har sett fungere bra:
Podcast-introer og overganger: Korte, unike lydspor som gir personlighet uten å koste tusenvis på komponist.
YouTube-videoer: Royalty-free bakgrunnsmusikk som faktisk passer innholdet ditt fordi du genererer det spesifikt for videoen.
Personlige prosjekter: Bursdagssanger, julegaver, kreative hobbyprosjekter hvor kvalitet ikke trenger å være studio-nivå.
Låtskriver-demos: Rask prototyping av ideer. Hør hvordan teksten din høres ut sunget før du går i studio.
Hobbymusikere: Eksperimenter med sjangre, stiler, og lydlandskap uten å måtte lære nye instrumenter.
Det jeg ikke ville brukt det til (ennå): Profesjonell musikkproduksjon, Spotify-releases, kommersielle prosjekter hvor kvalitet må være konsistent og perfekt.
Tips fra 150+ sanger
Etter å ha generert over 150 sanger har jeg lært noen konkrete triks som faktisk gjør forskjell. Her er det som fungerer:
1. Vær spesifikk på stil og stemning
I stedet for «lag en jazzsang», skriv «neo-soul lounge jazz, 65 BPM, D minor, sultry female alto, piano bass drums». Jo mer detaljert, desto bedre resultat. Suno liker spesifikke instruksjoner.
2. Beskriv følelser, ikke bare sjanger
Ord som «melankolsk», «energisk», «drømmende», «nostalgisk» hjelper AI forstå stemningen du vil ha. Dette gjør større forskjell enn du tror.
3. Generer 4-5 varianter, velg beste
Hver generering er litt forskjellig. Noen ganger blir første forsøk perfekt, andre ganger trenger du å prøve 3-4 ganger før du får det du vil ha. Det er normalt.
4. For norsk: Velg riktig sjanger
Techno, rock, visesang = trygt. Ballader og akustisk = risikabelt. Velg sjangre hvor vokal ikke må være perfekt.
5. Bruk «extend» funksjonen smart
Suno genererer ~2 minutters sanger som standard. Hvis du vil ha lengre, bruk «extend» til å bygge videre på en sang du liker – ikke generer 5 minutter fra scratch.
Hva fungerer dårlig:
Altfor vage prompts («lag en sang») gir tilfeldig resultat. For mange instruksjoner gjør at Suno ignorerer halvparten. Og norsk vokal i rolige, følsomme sanger høres fortsatt litt rart ut – aksepter det eller gå for engelsk.
Hva koster det egentlig?
La meg sette dette i perspektiv: Jeg har generert 150+ sanger over 8 måneder, og jeg har brukt godt under 100 kroner måneden.
Suno har flere prisplaner:
Gratis plan: ~5 sanger per dag. Begrenset, men helt greit for å teste.
Standard abonnement: ~100 kr/måned (ca $10). 500 credits/måned, 1 sang = 10 credits, altså ~50 sanger per måned. Dette er mer enn nok for hobbybruk.
Pro plan: ~300 kr/måned ($30) for power users som genererer masse innhold.
Jeg har primært brukt gratis planen og sporadisk betalt for standard når jeg ville generere mer. Totalkostnaden er latterlig lav sammenlignet med verdien jeg har fått ut av det.
Tenk på det sånn: Spotify koster ~110 kr/måned for å høre på musikk laget av andre. Suno koster ~100 kr/måned for å lage musikk selv. Det er et helt annet nivå av kreativ frihet for samme pris.
Hvis du sammenligner med tradisjonell musikkproduksjon (studio, produsent, vokalister, mixing, mastering), snakker vi titusener av kroner for én profesjonell låt. Suno lar deg eksperimentere med hundrevis av ideer for brøkdelen av kostnaden.
Er det verdt 100 kr/måned? Hvis du liker å eksperimentere, lage personlige prosjekter, eller bare synes det er gøy å lage musikk – ja, definitivt. Hvis du forventer studio-kvalitet klar for Spotify-release? Nei, ikke ennå.
Konklusjon
AI-musikk i 2025 er ikke perfekt. Norsk vokal sliter fortsatt med detaljer. Du kan ikke forvente Grammys-kvalitet. Men det er noe annet som er viktigere: Det fungerer godt nok til å være genuint nyttig og gøy.
Det mest fascinerende for meg har ikke vært teknologien isolert sett, men hva den muliggjør. Tippoldefars dikt som ble til sanger. Kreativ utfoldelse uten å kunne spille instrumenter. Eksperimentering med sjangre og stiler jeg aldri ville utforsket ellers.
Er Suno perfekt? Nei. Er engelsk bedre enn norsk? Ja, klart. Men norsk er godt nok for de fleste hobbyprosjekter hvis du velger riktig sjanger. Og engelsk fungerer strålende på tvers av alt.
For ~100 kr/måned får du et kreativt verktøy som åpner dører som var stengt før. Folk som aldri kunne lage musikk, kan plutselig uttrykke seg musikalsk. Det er verdt noe.
Etter 150+ sanger er min konklusjon enkel: Dette er ikke fremtiden for profesjonell musikkproduksjon (ennå), men det er allerede et fantastisk verktøy for hobbyister, eksperimentering, og personlige prosjekter. Og det kommer bare til å bli bedre.
Hva tenker du? Har du testet AI-musikk selv, eller er du skeptisk? Jeg hadde aldri trodd jeg skulle sette tippoldefars dikt til musikk, men her er vi.
