Jeg støtter Jørn Lier Horsts bruk av AI

Tekstscan ga teksten nedenfor 92 prosent «AI-sannsynlighet». Tankene bak får du vurdere selv.

Jeg støtter Jørn Lier Horsts bruk av AI. Han må få bruke teknologien til research, notater, formuleringer og andre deler av arbeidet sitt. Det gjelder også når AI gjør jobben raskere og reduserer behovet for oppgaver mennesker tidligere fikk betalt for.

Det er lett å si så lenge man bare ser verktøyet. Det blir langt vanskeligere når man ser menneskene rundt det: korrekturleseren, språkvaskeren, oversetteren og tekstforfatteren som kan oppleve at oppdragene blir færre eller dårligere betalt. Jeg har enorm respekt for disse fagene. Derfor kjenner jeg også på hvor vond denne utviklingen kan være.

Likevel vil jeg videre med teknologien. Jeg mener ikke at AI bare er greit frem til noen mister en arbeidsoppgave. Samtidig nekter jeg å late som om faglig stolthet, identitet og levebrød er uvesentlige kostnader. Begge deler er sant, og akkurat det gjør denne saken så vanskelig.

Horst skal få bruke AI som arbeidsverktøy

Jørn Lier Horst beskriver AI som et verktøy i sin egen skriveprosess. I sitt eget tilsvar i Aftenposten skriver han at han selv skaper historiene, utvikler karakterene, bygger handlingen og skriver bøkene. Han forteller at AI blant annet brukes til research, innleste ideer og forslag når ordvalg eller setninger lugger, og sier uttrykkelig at han ikke overlater ferdigformuleringen til AI.

Det er Horsts egen redegjørelse for arbeidsmåten. Jeg tar stilling til verktøybruken han beskriver, ikke en påstått fasit om hvert manus. Han sier også at han var åpen med forlaget og stilte opp til intervju for å fortelle om metoden. På det grunnlaget ser jeg ingen grunn til å behandle verktøybruken som en moralsk tilståelse.

En forfatter slutter ikke å ha erfaring, smak, fantasi og dømmekraft fordi en språkmodell kommer inn i arbeidsflyten. Alle kan få tilgang til den samme modellen uten å skape de samme karakterene, det samme universet eller den samme fortellingen. Jeg har lest mange av Horsts bøker og liker dem. Mitt eget forsøk med AI gjorde meg ikke til Horst. Det var heller aldri poenget.

Jeg lot AI skrive hele teksten i en roman

Jeg har selv laget en kriminalroman sammen med AI som et eksperiment. Jeg selger den ikke. Målet var å finne ut om jeg kunne få laget en historie jeg selv hadde lyst til å lese. Min vurdering er at resultatet ble en god kioskroman: spennende, med god driv og et språk jeg kjente meg igjen i.

Hele den formulerte teksten kom fra AI. Ikke bare korrektur, noen få ord eller hjelp til stavefeil. Hele teksten.

Men det betyr ikke at jeg skrev ett prompt og gikk for å lage kaffe. Bak teksten lå timer med samtaler, diskusjoner om plothull, justeringer, vendinger og arbeid med å få inn de sprø ideene jeg ville ha med. AI kunne både formulere og foreslå historier, karakterer og ideer. Likevel måtte jeg velge retning, forkaste løsninger, oppdage det som ikke hang sammen og avgjøre hva slags historie dette skulle bli.

Dette ene eksperimentet gjør meg ikke til en etablert forfatter. Hvis jeg derimot hadde videreutviklet en serie, karakterene og universet gjennom flere bøker, ville jeg sett arbeidsmåten som en del av et forfatterskap. Det er min vurdering av skapende praksis, ikke en juridisk fasit om opphavsrett.

«Bare et prompt» beskriver ikke skapende arbeid

En person kan ha båret på en historie i årevis uten å ha språket, tiden eller apparatet som trengs for å gjøre den ferdig. Med AI kan den historien plutselig bli til en bok noen faktisk kan lese. Det begeistrer meg. Flere mennesker får skape noe som tidligere stoppet mellom ideen og den ferdige teksten.

Det blir for enkelt å kalle dette latskap. Et prompt kan være starten, men et godt resultat krever retning og valg. Hvilke personer skal leve i historien? Hva vil de? Hvorfor faller midtpartiet sammen? Hvilken vending er overraskende uten å være tåpelig? Hva skal kuttes selv om modellen leverer tre avsnitt med tilsynelatende flott tekst? Slike avgjørelser forsvinner ikke fordi formuleringene kommer raskere.

AI kan skrive fantastisk. Jeg trenger ikke å late som om teknologien mangler fantasi eller bare flytter rundt på bokstaver for å forsvare menneskets verdi. Mennesket tilfører en bestemt historie, smak, retning og dømmekraft. Modellen utvider hvem som kan få dette over i en ferdig form. Hvis historien treffer leseren, er det leseopplevelsen som blir igjen – ikke en moralsk opptelling av hvem som tastet hvert ord.

Et detektorutslag er ikke en dom

I kommentaren som startet debatten, skriver Ingunn Økland at en AI-detektor flagget 73 prosent av «Den siste saken» som AI-skrevet i høy grad. Det er et detektorresultat, ikke dokumentasjon på at 73 prosent av boken er skrevet av AI, og heller ikke et bevis på juks.

Pangram forklarer selv at tekst deles i segmenter og vurderes statistisk. Leverandøren sier også at AI-assistert tekst kan gi utslag, og beskriver en høy score som et utgangspunkt for en samtale om arbeidsmåten. Det er noe helt annet enn en universell bestått-eller-avslørt-test.

Det betyr ikke at alle AI-detektorer er verdiløse, eller at akkurat dette utslaget må være feil. Det betyr at et sannsynlighetsbasert signal må behandles som nettopp det. Jeg har tidligere skrevet om hvor galt det kan gå når AI-detektorer brukes som dommere i skolen. En prosentsats kan se imponerende presis ut uten å gi oss hele skrivehistorikken bak en tekst.

Jeg forstår smerten hos fagfolkene

Støtten min til Horst betyr ikke at jeg ser ned på menneskene rundt en bok. Tvert imot. Korrekturlesere, språkvaskere, oversettere, redaktører og andre fagfolk har bygd opp en enorm kunnskap om språk, rytme, kultur og kvalitet. Den kunnskapen blir ikke verdiløs fordi en kunde kan få et maskinforslag på sekunder.

Men faglig verdi og markedspris er ikke det samme. En oppdragsgiver kan velge en rask og billig løsning selv om mennesket ville levert noe bedre. Da kan oppdrag forsvinne, prisene presses og en yrkesidentitet som er bygd over mange år, få en brutal knekk. For en etablert samarbeidspartner kan overgangen til AI også oppleves som et svik. Det er en menneskelig reaksjon jeg har stor forståelse for, uten at jeg tillegger bestemte kritikere et bestemt motiv.

Dette er heller ikke bare en teoretisk uro. Fafo-rapporten om kunst, kultur og AI bygger på kvalitative intervjuer med et avgrenset utvalg forfattere, musikere og forbundsrepresentanter. Informantene uttrykker uro for fremtidige oppdrag, konkurranse og opphavsrett, selv om få hadde opplevd inntektstap på intervjutidspunktet. Rapporten er ikke et representativt regnskap for hele bokbransjen, men den viser at frykten ikke kan avfeies som sutring.

Når menneskers arbeid bygger verktøyet som presser dem

Det finnes en vond dobbelthet her. Menneskers tekster, vurderinger og skapende arbeid har vært med på å bygge kulturgrunnlaget språkmodeller lærer fra. Nå kan de samme verktøyene svekke betalingsviljen for arbeid rundt språk og publisering. Jeg forsvarer ikke at selskaper kommersialiserer andres beskyttede verk uten avklarte rettigheter. Støtte til å bruke et verktøy er ikke et frikort for hvordan selskapene har samlet inn alt materialet bak det.

Samtidig må mennesker fortsette å skape nye historier, språk og perspektiver. En verden der alle bare resirkulerer gårsdagens kultur billigere, blir fattigere. Det er ikke et argument for å fryse teknologien. Det er et argument for å forstå at skapende fag har en verdi markedet ikke automatisk beskytter.

Den globale ILO/NASK-indeksen fra 2025 anslår at én av fire jobber kan bli påvirket av generativ AI. Det betyr ikke at én av fire jobber forsvinner. Organisasjonene vurderer endring av jobber som mer sannsynlig enn full erstatning, men peker samtidig på økt eksponering i digitaliserte medieyrker. «Jobben endres» kan høres beroligende ut på avstand. For den som mister halvparten av oppdragene, er det ikke særlig beroligende.

Lær teknologien, men ikke kjøp et falskt løfte

Mitt råd til folk som jobber med tekst, språk og publisering, er å lære å bruke AI. Ikke fordi det garanterer at inntekten overlever, og ikke fordi den som mister arbeid, har seg selv å takke. Lær teknologien fordi fagkunnskapen din gir deg et bedre utgangspunkt for å vurdere, styre og forbedre det den lager.

En dyktig språkvasker ser problemer en tilfeldig bruker ikke oppdager. En oversetter forstår kulturelle lag som ikke kan reduseres til ord-for-ord-bytte. En redaktør kan finne bruddet i en fortelling lenge før leseren kan forklare hvorfor den sluttet å fungere. AI gjør ikke denne kunnskapen uviktig. Men etterspørselen etter kunnskapen og viljen til å betale for den kan likevel falle. Det ville være uredelig av meg å love at et kurs eller noen nye prompts automatisk løser det.

Jeg støtter Jørn Lier Horsts bruk av AI. Jeg støtter også vanlige mennesker som endelig kan få fortalt historiene de bærer på. Jeg vil videre med denne teknologien, også når den overtar oppgaver som tidligere ble utført av mennesker.

Og jeg vil gjøre det uten å snakke ned menneskene som rammes. Fagene deres har enorm verdi. Smerten er reell. Det finnes ingen pen avslutning som gjør den motsetningen borte. Valget mitt er likevel klart: videre med AI, med full respekt for menneskene, håndverket og den skapende kraften teknologien ikke hadde eksistert uten.

Ofte stilte spørsmål

Har Jørn Lier Horst sagt at AI skrev bøkene hans?

Nei. Horst sier selv at han skaper historiene, utvikler karakterene, bygger handlingen og skriver bøkene. Han beskriver AI som hjelp til blant annet research, innleste ideer og forslag når formuleringer lugger. Det er hans egen redegjørelse, ikke en uavhengig kontroll av manusprosessen.

Beviser et AI-detektorutslag hvor mye av en bok som er maskinskrevet?

Nei. Et detektorutslag er en statistisk vurdering av tekstsegmenter, ikke en dokumentert prosentandel maskinskrevet tekst eller et bevis på juks. Det kan være grunnlag for spørsmål om arbeidsmåten, men må tolkes sammen med annen dokumentasjon.

Kan en AI-skrevet tekst fortsatt bygge på menneskelig skapende arbeid?

Ja. I mitt eget romaneksperiment kom hele den formulerte teksten fra AI, mens jeg brukte timer på historie, plothull, vendinger og valg. Det betyr ikke at alle arbeider slik, men det viser hvorfor «bare et prompt» ofte beskriver prosessen dårlig.

Hva bør tekst- og språkfolk gjøre når AI tar flere oppgaver?

Lær å bruke teknologien og kombiner den med fagkunnskapen din. Det kan gi nye arbeidsmåter og gjøre deg bedre rustet til å vurdere resultatene. Men ingen bør late som om AI-opplæring garanterer samme inntekt eller samme antall oppdrag som før.