Introduksjon
Sisu, den nyeste actionthrilleren fra den finske regissøren Jalmari Helander, er en vill og utrolig underholdende film som hyller spaghettiwesterns og andre verdenskrigsfilmer, samtidig som den skaper noe helt unikt. Filmen handler om en barsk finsk gullgraver som tar opp kampen mot en nazibataljon i Lappland, og er en nervepirrende opplevelse som vil gi seerne både spenning og tilfredsstillelse.
Handling og rollebesetning
Filmen kaster oss rett inn i handlingen. Vi blir introdusert for Korpi (Jorma Tommila), en legendarisk soldat som har blitt gullgraver. Han finner en stor gullforekomst mens han vasker gull i en bekk. Men akkurat idet Korpi skal dra inn til byen med gullet sitt, møter han på en nazibataljon som trekker seg tilbake gjennom Lappland. Nazistene overmanner raskt Korpi og stjeler gullet hans, uten å være klar over at de nettopp har vekket Finlands farligste soldat til live. Det som følger er et blodig hevntokt der Korpi på egen hånd tar opp kampen mot hele nazibataljonen.
Tommila er perfekt castet som den stødige og nådeløse Korpi. Til tross for at han er godt opp i 50-årene, har Tommila en fysisk tilstedeværelse som gjør ham fullstendig troverdig som en ustoppelig drapsmaskin. Han sier lite, men formidler alt gjennom ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Når nazistene dreper Korpis trofaste hund, sier sorgen og raseriet i Tommilas ansikt alt vi trenger å vite om hva som venter nazistene.
På nazistenes side utmerker Aksel Hennie seg som den ondskapsfullt morsomme SS-offiseren Bruno. Hennie koser seg åpenbart med å spille en overdreven skurk som tar sadistisk glede i å slakte sivile. Han er en ubehagelig, men moro motstander ettersom han prøver alt for å stoppe Korpis hevntokt. De to hovedrolleinnehaverne spiller strålende mot hverandre til tross for at de knapt deler skjermtid.
Regi, foto og actionscener
Med sine bare 91 minutter kaster ikke Sisu bort tiden på unødvendige plottpoeng eller karakterutvikling. Dette er ren action fra start til slutt. Helanders regi er stilig og stilren, med fantastisk filmatografi fra Lapplands ville natur ved Kjell Lagerroos. Actionsekvensene er brutale og nervepirrende, og viser Helanders talent for å skape unike, sjokkerende drap. En minneverdig scene ser Korpi bruke et avkappet nazilår som våpen for å slå i hjel kameratene med. Det er både vilt underholdende og hysterisk absurd.
Temaer og innflytelser
Fans av Quentin Tarantino vil merke hans innflytelse gjennom hele Sisu. Den kapittel-baserte strukturen, den uærbødige humoren og den historiske unøyaktigheten er alle Tarantinos varemerker. Men Helander gjør stilen til sin egen, og gir Sisu en energi og sensibilitet som bare kunne kommet fra en finsk regissør. Actionkoreografien har hint av John Wick og Rambo, men med en rå brutalitet som føles ekte i Lapplands nådeløse landskap.
Filmens temaer gir følelsesmessig tyngde som løfter den over å bare være en tom blodfest. Sisu undersøker finsk nasjonalstolthet og pågangsmot i møte med nazistenes aggresjon. Korpi blir en folkehelt som representerer sisu-ånden til alle finner. Hans søken etter rettferdighet og nektelse av å gi opp speiler Finlands egen kamp for uavhengighet gjennom historien. Disse temaene gir filmen mening, selv når hoder eksploderer og lemmer flyr over skjermen.
Konklusjon og anbefaling
Selvsagt vil Sisu være splittende blant kritikere og publikum. Voldsnivået er ekstremt selv etter dagens standarder. Filmen unnskylder ikke det å glorifisere hemningsløs vold i detaljert detalj. De som blir avskrekket av grafisk vold bør unngå Sisu helt.
Men for fans av blodige, forløsende actionfilmer er Sisu et must-see. Den går tilbake til 70-tallets exploitation-filmer mens den moderniserer stilen og teknikken. Actionsekvensene er genuint sjokkerende i sin brutalitet, samtidig som de er godt filmet og visuelt vakre. Fans av grafisk, forløsende vold vil bli begeistret, mens den følelsesmessige kjernen og temaene gir filmen en uventet resonans. Sisu er en kjærlig hyllest til flere sjangre som skaper sin egen unike og spennende identitet. Dette er en film som må oppleves, og som minner om gullalderen for rå action på 70-tallet, samtidig som den moderniserer formatet. Sisu får min høyeste anbefaling.
