Innhold Vis
Kina har ilagt to av Manus AI sine medgrunnleggere utreiseforbud mens landets regulatorer gransker om Metas milliardoppkjøp av selskapet brøt kinesiske investeringsregler. CEO Xiao Hong og sjefsforsker Ji Yichao ble denne måneden innkalt til et møte i Beijing med National Development and Reform Commission (NDRC) – Kinas mektige økonomiske planleggingsorgan. De forlot møtet uten pass.
Meta annonserte i desember at selskapet kjøpte Manus for mellom 2 og 3 milliarder dollar (rundt 22-33 milliarder kroner). Jeg skrev om dette oppkjøpet da det ble kjent – Manus hadde klart å vokse til 100 millioner dollar i årlig omsetning på kun 8 måneder, noe som var rekord. Nå ser det ut til at Kina ikke er ferdig med den saken.
Det som startet som en gjennomgang av om transaksjonen brøt investeringsregler har vokst til noe mye større. Ifølge Financial Times og Reuters undersøker myndighetene nå grenseoverskridende valutaflyt, skattemessige forhold og brudd på teknologieksportlover.
Hva er NDRC, og hvem er grunnleggerne?
NDRC – National Development and Reform Commission – er ikke et lite kontor du kan overse. Det er Kinas sentrale planleggingsorgan, det som i praksis bestemmer hvilken retning landets økonomi og næringsutvikling skal gå. Når NDRC kaller deg inn til møte, møter du opp.
Xiao Hong er CEO i Manus og Ji Yichao er selskapets sjefsforsker. Begge er basert i Singapore – eller var det, inntil de dro til Beijing for møtet. Nå er de frie til å reise innenlands i Kina, men kan ikke forlate landet. Det er det som kalles et «exit ban», og det er et pressmiddel myndighetene bruker hyppig i saker der de vil sikre seg samarbeid fra de involverte.
Manus er kjent som en «general-purpose AI agent» – en AI-assistent designet for å utføre oppgaver som research og automatisering med minimal menneskelig input. Det er akkurat den typen teknologi Kina er svært opptatt av å kontrollere.
Hva undersøker Kina egentlig?
Her blir det interessant. Det startet som en gjennomgang av om Meta-oppkjøpet brøt kinesiske regler for utenlandske investeringer. Men undersøkelsen har nå spredt seg til fire separate områder:
- Teknologieksportkontroll – Er Manus’ teknologi underlagt kinesiske eksportrestriksjoner?
- Grenseoverskridende valutaflyt – Ble penger tatt ut av Kina på ulovlig vis?
- Skatteforhold – Er skattereglene fulgt?
- Utenlandske investeringsregler – Brøt strukturen loven?
Det sentrale spørsmålet handler om det som på finansjargong kalles «Singapore-badet»: Manus ble utviklet i Kina, deretter omstrukturert og registrert i Singapore, og så kjøpt av Meta. Kina hevder nå at offshore-registrering ikke er nok til å frigi et selskap fra kinesisk jurisdiksjon når teknologien opprinnelig ble utviklet der og grunnleggerne er kinesiske statsborgere.
Dette er ikke bare et problem for Manus. Det er et signal til hele det kinesiske AI-startup-miljøet om at «Singapore-badet» – det klassiske trekket for å gjøre selskaper mer tilgjengelige for vestlig kapital – ikke lenger er noen garanti mot kinesisk regulatorisk kontroll.
Hva betyr dette for Meta-avtalen?
Meta svarte kort og diplomatisk: «Transaksjonen fulgte fullt ut gjeldende lov. Vi forventer en passende løsning på undersøkelsen.»
I praksis er situasjonen vanskeligere. Med Xiao Hong og Ji Yichao strandet i Kina er integrasjonen med Metas globale team effektivt stoppet. De to er fysisk atskilt fra Meta-ingeniørene de skulle jobbe med. Manus jobber med juridisk og konsulenthjelp for å løse saken, men tidsrammen er uklar.
Undersøkelsen kan ende på flere måter – fra en rask løsning etter forhandlinger til at Kina krever at deler av virksomheten forblir i landet, eller i verste fall at hele avtalen settes til side. Det siste virker usannsynlig, men var utenkelig for bare noen måneder siden.
Et mønster vi har sett før
Dette er ikke første gang Kina bruker regulatorisk makt til å stoppe eller forsinke teknologiselskaper fra å flytte verdier ut av landet. TikTok-morselskapet ByteDance har i årevis stått i en skvis mellom amerikanske og kinesiske myndigheter. Didi Chuxing ble tvunget til å avnotere fra New York-børsen etter kinesisk press. Ant Group fikk børsnoteringen stanset i siste sekund.
Manus-saken følger det samme mønsteret, men det er noe nytt her: AI-teknologi spesifikt er nå gjenstand for langt strammere kontroll enn tidligere. Kina har de siste månedene strammet til eksportreglene for AI-modeller, treningsdata og tilhørende infrastruktur. Det er ikke lenger nok å pakke kofferten og sette opp et holdingselskap i Singapore.
Jeg er ikke overrasket over at dette skjer. Det er markedskreftene og politisk styrte markedskreftene som her kolliderer. Meta betalte et spektakulært beløp for et selskap hvis teknologi ble bygget i Kina – og Kina ser nå muligheten til å bruke det som løftestang.
Hva skjer videre med Manus og Meta?
Per i dag er saken i det NDRC kaller «preliminary review phase». Det kan bety en relativt rask løsning der Manus og Meta går med på visse vilkår, eller det kan eskalere til en formell undersøkelse med krav om endringer i avtalestrukturen.
Det som er sikkert er at dette setter et ubehagelig spørsmål på bordet for alle vestlige tech-selskaper som vurderer oppkjøp av kinesisk-utviklet AI: Eier dere egentlig det dere kjøper? Svaret er tilsynelatende ikke alltid ja.
Manus er fortsatt et av de mest imponerende AI-agent-selskapene som er bygget de siste årene. Men akkurat nå sitter de to personene som vet mest om teknologien fast i Beijing, og ventetiden begynner.
