Sony og Warner saksøker Anthropic for påstått piratkopiering

Hvis du bruker Claude, bør du vite hva Sony Music Publishing og Warner Chappell nå anklager Anthropic for. Anthropic-søksmålet handler ikke bare om at opphavsrettsbeskyttet materiale kan ha blitt brukt i AI-trening. Kjernen er hvordan selskapet skal ha skaffet materialet: torrenting fra kjente piratbiblioteker, skraping av lisensierte tekstsider og kopiering gjennom flere ledd i modelltreningen.

Det er en viktig forskjell. Jeg er ikke imot at AI lærer, og jeg mener at jeg må kunne bruke en bok jeg lovlig har kjøpt som privat referansemateriale i min egen lokale AI. Men et kommersielt skyselskap kan ikke bare forsyne seg av andres verk, bruke dem som råstoff i en tjeneste andre betaler for og late som spørsmålet om hvordan filene ble skaffet er en juridisk detalj. Det er ikke greit.

Foreløpig er dette anklager i et søksmål, ikke en dom i den nye saken. Anthropic avviser påstandene og sier at selskapet vil forsvare seg kraftig. Likevel treffer søksmålet et punkt AI-bransjen ikke kommer unna: Det kan finnes et lovlig argument for selve treningen uten at det samtidig finnes et frikort til å piratkopiere treningsbiblioteket.

Hva handler Anthropic-søksmålet om?

Sony Music Publishing, Warner Chappell og en lang rekke tilknyttede musikkforlag hevder at Anthropic ulovlig har brukt torrenting, skraping og annen nedlasting av opphavsrettsbeskyttede verk for å utvikle Claude. Den 48 sider lange klagen ble levert 28. august 2026 til den føderale domstolen for Nord-California.

Forlagene peker på minst fem millioner bøker som Benjamin Mann etter påstanden lastet ned fra Library Genesis i juni 2021. I juli 2022 skal Anthropic-ansatte ha hentet minst to millioner til fra Pirate Library Mirror. Bøkene skal blant annet ha inneholdt sangtekster og noter som forlagene kontrollerer.

BitTorrent-delen er sentral fordi teknologien normalt både laster ned og deler biter av filene videre. Saksøkerne hevder derfor at hver nedlasting og samtidige opplasting krenket både retten til eksemplarfremstilling og distribusjon. De har også saksøkt administrerende direktør Dario Amodei og medgründer Benjamin Mann personlig for rollene de angivelig hadde i torrentingen.

Hvorfor er dette søksmålet bredere enn de tidligere sakene?

Søksmålet omfatter fire hovedkrav: direkte krenkelse gjennom torrenting, medvirkning fra de to gründerne, direkte krenkelse knyttet til Anthropics egen kopiering og påstått fjerning eller endring av opphavsrettsinformasjon. Det dekker dermed hele kjeden fra anskaffelse til trening og modellens svar, ikke bare enkelte sangtekster som Claude skal ha gjengitt.

Forlagene hevder at Anthropic også scrapet sangtekster fra lisensierte tjenester som MusixMatch og LyricFind. At en tekst er synlig på nettet betyr ikke at den er fritt treningsmateriale. Slike tjenester kan ha betalt for retten til å vise teksten, uten at lisensen gir et annet selskap rett til å kopiere hele innholdet inn i en kommersiell modell.

I tillegg nevner klagen destruktiv skanning av brukte bøker og datasett som Common Crawl, The Pile og Books3. Saksøkerne påstår at Claude er trent på titusenvis av komposisjoner i vedlegg B, og at modeller kan produsere ordrette eller nesten ordrette sangtekster. Anthropic har ikke lagt fram sitt fulle tilsvar ennå, så disse delene må fortsatt behandles som forlagenes versjon av saken.

Saksoversikten hos Justia for nummer 5:26-cv-09217 og selve klagen navngir 35 forlagsselskaper og tilknyttede rettighetshavere som saksøkere. Det er altså mer presist å snakke om forlagsarmene til Sony og Warner enn om to plateselskaper som alene eier all musikken saken gjelder.

Trening og piratkopiering er to forskjellige spørsmål

Den viktigste juridiske lærdommen ligger allerede i bokforfatternes Bartz-sak mot Anthropic. Dommeren skilte mellom bruk av lovlig ervervede bøker til modelltrening og oppbyggingen av et permanent bibliotek med piratkopier. Treningen ble vurdert som transformativ fair use, mens nedlasting av millioner av piratkopierte bøker ble omtalt som piratvirksomhet i massiv skala.

Anthropic inngikk senere et forlik på 1,5 milliarder dollar i den saken. Med Norges Banks sist publiserte kurs på 9,33 kroner per dollar 28. august 2026 er det omtrent 14 milliarder kroner, basert på Norges Banks valutakurser. Forliket avgjør ikke Sony- og Warner-saken, men det gjør det vanskelig å redusere anskaffelsen av materialet til en teoretisk fotnote.

Dette skillet er sunt. Hvis en AI-modell analyserer et verk og lærer språklige mønstre, er det et annet spørsmål enn om selskapet stjal kopien det analyserte. Man frikjenner ikke innbruddet bare fordi det man gjorde med tyvegodset etterpå kan beskrives som nyskapende.

Det samme skillet beskytter vanlig privat bruk. Når jeg kjøper en bok, mener jeg at jeg må kunne indeksere den lokalt til eget bruk, på min egen maskin, uten å publisere eller laste den opp til en skytjeneste. Det er ikke det samme som å hente millioner av piratkopier, lagre dem permanent og bruke dem som råstoff i en tjeneste andre betaler for.

Hvor store krav kan Anthropic møte?

Forlagene ber om jurybehandling, erstatning, stans av de påståtte krenkelsene, sletting av ulovlige kopier og innsyn i treningsdataene. De viser til lovbestemt erstatning på opptil 150 000 dollar per verk ved forsettlig krenkelse, cirka 1,4 millioner kroner med dagens kurs. Ved titusenvis av verk blir det teoretiske beløpet raskt mange milliarder dollar.

Det betyr ikke at forlagene automatisk får maksimumssatsen ganget med hvert verk de nevner. De må bevise eierskap, krenkelse, omfang og grunnlaget for de enkelte kravene. Anthropic vil kunne bestride både faktum, jussen og skadeberegningen. Overskrifter som later som milliardregningen allerede ligger på bordet, går derfor for langt.

Men risikoen handler om mer enn penger. Et krav om full oversikt over treningsdata kan tvinge fram dokumentasjon AI-selskaper lenge har behandlet som forretningshemmeligheter. Et pålegg om å ødelegge ulovlige kopier kan også reise det vanskelige spørsmålet om modeller må trenes på nytt dersom saksøkerne vinner fram med at beskyttet materiale er kopiert inn gjennom hele prosessen.

Det siste er foreløpig et mulig utfall, ikke noe domstolen har bestemt. Likevel er det nettopp derfor datagrunnlag ikke bare er juridisk avkryssing. Dårlig kontroll i starten kan bli teknisk gjeld med en prislapp stor nok til å overskygge selve modelltreningen.

Anthropics etiske profil gjør saken ekstra stygg

Anthropic har bygd mye av identiteten sin rundt sikker og ansvarlig AI. Da blir anklager om bevisst torrenting fra kilder selskapets egne folk skal ha visst var tvilsomme, mer enn vanlig juridisk støy. Forlagene viser blant annet til at LibGen internt ble omtalt som svært tvilsomt, og at Anthropics eget arkivteam skal ha kalt biblioteket et åpenbart brudd på opphavsretten.

Det er også vanskelig å overse kontrasten til at Anthropic selv har anklaget kinesiske AI-selskaper for massiv datatyveri gjennom 24 000 falske kontoer. De to sakene er juridisk forskjellige, men prinsippet er ikke vanskelig: Et selskap som krever respekt for egne modeller og tjenester, bør ha orden på rettighetene til materialet det selv bruker.

Her må man samtidig holde hodet kaldt. En klage er skrevet for å vinne fram med saksøkernes historie. Formuleringer om tyveri, profitt og skjult virksomhet er påstander fra Sony, Warner og de andre forlagene. Anthropic sier til TechCrunch at selskapet er uenig og vil forsvare seg kraftig i retten.

At anklagene ikke er avgjort, betyr likevel ikke at man skal skrive bort alvoret. Minstekravet til et selskap som selger ansvarlig AI, er at det kan dokumentere hvor treningsmaterialet kommer fra og hvilke rettigheter det har. Hvis dokumentasjonen ender med millioner av filer fra kjente piratbiblioteker, har selskapet et problem ingen mengde sikkerhetsretorikk kan polere bort.

Hva bør AI-kunder og utviklere gjøre nå?

Bedrifter som kjøper AI-tjenester bør be leverandøren dokumentere opprinnelsen til treningsdata og hvilke lisensordninger som dekker kommersiell bruk. Et generelt løfte om at dataene er «offentlig tilgjengelige» er ikke nok. Offentlig synlig, lisensiert for visning og lovlig å kopiere til modelltrening er tre forskjellige ting.

Utviklere som bygger RAG eller finjusterer modeller bør føre en enkel oversikt over kilde, kjøpsbevis eller lisens, tillatt bruk og hvor materialet lagres. Ikke last opp kjøpte bøker, sangtekster eller andre verk til en ekstern AI-tjeneste bare fordi det er teknisk enkelt. Lokal behandling gjør i hvert fall at du ikke sender materialet videre til en skytjeneste, men lokal betyr ikke automatisk fritt fram. Hold oversikt over hva du har kjøpt, hva lisensen tillater og om bruken er privat eller kommersiell.

For skapere og rettighetshavere er rådet like konkret: Ta vare på registreringer, publiseringsdatoer, lisensavtaler og eksempler på mulig gjengivelse. En modell som nekter å sitere en sangtekst i dag sier lite om hvilke data den ble trent på i går. Guardrails rundt svaret er ikke det samme som ryddige rettigheter i treningssettet.

Jeg vil ha kraftigere AI og bedre lokale modeller. Men utviklingen blir ikke bedre av at de største selskapene gjør rettighetshavere til ufrivillige investorer. Kjøp materialet, lisensier det eller bruk kilder du faktisk har rett til å bruke. Så enkelt er prinsippet. Anthropic får nå forklare i retten om selskapet gjorde det.

Ofte stilte spørsmål