Jan Sverre Bauge

USA godkjente salg av 879 868 AI-brikker til Kina

USA godkjente eksportlisenser for 879 868 avanserte AI-brikker til Kina. Over 30 prosent gjaldt selskaper på Pentagons militærliste, men antallet faktiske leveranser er ukjent.

Jan Sverre foran en åpen eksportport for AI-brikker mellom USA og Kina
USA godkjente eksportlisenser for 879 868 AI-brikker til Kina, men lisensene dokumenterer ikke at alle ble levert.

USA godkjente eksportlisenser for 879 868 avanserte AI-brikker til Kina på et halvt år. Over 30 prosent av de godkjente brikkene var tiltenkt selskaper som står på Pentagons liste over kinesiske militærselskaper. Det er et ganske stort hull mellom den strenge retorikken og det systemet faktisk slapp gjennom.

Tallene kommer fra lisensopplysninger som utenrikskomiteen i Representantenes hus offentliggjorde 19. november 2026. Søknadene gjaldt Nvidia H200 og tilsvarende AMD-brikker, blant annet MI325X. Selskaper hadde søkt om å få selge mer enn 3,4 millioner brikker til Kina, og det amerikanske handelsdepartementets Bureau of Industry and Security, BIS, hadde godkjent 21 søknader.

Det viktige forbeholdet kommer med en gang: En godkjent eksportlisens er ikke det samme som en gjennomført levering. Dokumentene viser hvor mange brikker myndighetene tillot eksportørene å selge, men ikke at alle 879 868 faktisk kom fram til kinesiske kunder. Likevel viser omfanget hvor bredt porten ble åpnet – også for selskaper amerikanske myndigheter selv forbinder med det kinesiske militæret.

Hva godkjente USA?

Det amerikanske handelsdepartementet godkjente lisenssøknader for til sammen 879 868 Nvidia- og AMD-brikker til kinesiske selskaper fra desember 2025 til 11. mai 2026. Utenrikskomiteens offentliggjøring viser at dette var en del av søknader om mer enn 3,4 millioner brikker.

Godkjenningene omfattet 150 000 brikker til Tencent, 75 000 til Alibaba, 43 000 til Baidu og 4 000 til BYD. Alle fire står på Pentagons liste over selskaper som angivelig har forbindelser til Kinas militære apparat. Det betyr ikke at hver brikke var bestilt til et militært prosjekt, men det gjør kontrollspørsmålet helt legitimt: Hva er poenget med en slik liste dersom den ikke får tydelige følger når avansert AI-kapasitet skal eksporteres?

Komiteen opplyser også at søknadene omfattet mulige mellomledd som den beskriver som fronter for brikkesmugling. Det er komiteens karakteristikk, ikke et rettskraftig funn om at de aktuelle selskapene faktisk smuglet disse leveransene. Men når både sluttbrukere og mellomledd utløser slike spørsmål, holder det ikke å peke på at skjemaene er behandlet etter boka.

Grafikk over godkjente AI-brikker til Tencent, Alibaba, Baidu og BYD
De fire navngitte selskapene fikk godkjent til sammen 272 000 brikker. Tallene gjelder eksportlisenser, ikke dokumenterte leveranser.

Godkjent betyr ikke levert

Dokumentene beviser ikke at 879 868 brikker ble sendt til Kina. Reuters rapporterer at det fortsatt er uklart hvor mange godkjenninger som endte i faktiske leveranser. Da Reuters undersøkte saken i mai, var rundt ti selskaper godkjent for kjøp av H200, men ingen leveranser var bekreftet på det tidspunktet.

I en høring i juli sa BIS-sjef Jeffrey Kessler at forsendelsene hadde startet, men at det var svært få av dem. Senere opplysninger tydet på at flere store kinesiske internettselskaper hadde mottatt rundt 10 000 H200-brikker hver. Nvidia har nå sagt at selskapet har stanset leveranser av H200 til Kina, selv om det hadde fått enkelte lisenser.

Dette skillet er avgjørende. «USA godkjente salg» er dekket av dokumentene. «USA leverte nesten 900 000 brikker» er det ikke. Lisensdataene viser myndighetenes vilje til å tillate handelen og det mulige omfanget, mens tollpapirer, ordrebekreftelser og mottaksdata måtte til for å dokumentere den faktiske flyten.

Samtidig er det for enkelt å avfeie saken fordi ikke alle brikkene kan spores som levert. En lisens er selve statens ja. Når ja-et omfatter hundretusener av avanserte brikker til selskaper på myndighetenes egen risikoliste, forteller det mye om hvor romslig eksportpolitikken faktisk var.

Hvorfor ble H200 og MI325X tillatt?

Trump-administrasjonen endret kursen etter at strengere regler hadde begrenset kinesisk tilgang til avanserte brikker. I januar 2026 kunngjorde BIS at søknader om Nvidia H200, AMD MI325X og lignende produkter skulle vurderes enkeltvis når bestemte sikkerhetskrav var oppfylt.

Eksportørene måtte blant annet vise at salget ikke reduserte den globale produksjonskapasiteten som var tilgjengelig for amerikanske kunder. Den kinesiske kjøperen skulle ha rutiner for eksportkontroll og kundesjekk, og produktene skulle gjennom uavhengig testing i USA for å kontrollere ytelse og sikkerhet. Tanken var å tillate kontrollert salg uten å gi fra seg hele det teknologiske forspranget.

Det finnes et økonomisk og strategisk argument her. Amerikanske brikkeprodusenter tjener penger, beholder kunder og kan finansiere videre utvikling. Kina blir samtidig avhengig av amerikansk teknologi i stedet for å få enda sterkere fart på egne alternativer. Dette er ikke et helt tullete regnestykke.

Men regnestykket blir vanskelig å forsvare dersom kundekontrollen ender med store godkjenninger til selskaper som en annen del av staten allerede har satt på en militærliste. Da ser «kontrollert salg» mest ut som to offentlige databaser som ikke snakker særlig godt sammen. Staten er ikke akkurat kjent for å løse sånt elegant, og denne gangen handler rotet om regnekraft som kan brukes både sivilt og militært.

Hvor mye AI-kapasitet er 879 868 brikker?

Nesten 880 000 avanserte akseleratorer er nok til å bygge en betydelig mengde datasentre, men tallet kan ikke oversettes direkte til én gigantisk AI-klynge. Lisensene omfattet flere kunder, ulike brikker og leveranser som kunne ha blitt fordelt over tid. Strøm, nettverk, kjøling, servere og programvare avgjør dessuten hvor mye samlet ytelse kundene faktisk får ut av maskinvaren.

Likevel er størrelsesordenen viktig. Moderne AI-modeller trenes og kjøres på store klynger av slike brikker. De brukes ikke bare til chatboter, men til bildeanalyse, simulering, autonome systemer, etterretning og programvareutvikling. Det er nettopp denne doble bruken som har gjort eksportkontroll til en sentral del av teknologikappløpet mellom USA og Kina.

Alibaba alene søkte om rundt 950 000 brikker og fikk godkjent 75 000. Tencent fikk godkjent dobbelt så mange. Tallene viser både hvor enorm den kinesiske etterspørselen er og hvor mye innflytelse amerikanske myndigheter fortsatt har fordi Nvidia og AMD leverer teknologi kinesiske selskaper vil ha.

Den innflytelsen varer ikke nødvendigvis evig. Jo vanskeligere og mer uforutsigbar tilgangen blir, desto sterkere blir motivasjonen for Kina til å bygge en komplett hjemlig brikkeindustri. Eksportkontroll kan forsinke en konkurrent, men den kan også gjøre det dyrere å holde konkurrenten avhengig av amerikanske leverandører. Det er denne avveiningen Washington prøver å styre med et lisenssystem.

Illustrasjon av AI-brikker fordelt mellom flere datasentre med strøm og kjøling
En stor lisensmengde kan fordeles mellom flere kunder og datasentre. Praktisk AI-kapasitet avhenger også av nettverk, strøm, kjøling og programvare.

Militærlisten gjør saken langt skarpere

At Alibaba, Tencent, Baidu og BYD står på Pentagons liste, betyr at forsvarsdepartementet mener de har forbindelser til Kinas militære sektor. En listeføring er ikke det samme som bevis for at akkurat de godkjente brikkene skulle brukes militært. Den avgrensningen må stå fast, ellers gjør man en alvorlig sak mindre troverdig ved å påstå mer enn dokumentene viser.

Men listen finnes fordi amerikanske myndigheter mener forbindelsene er relevante for nasjonal sikkerhet. Derfor blir det underlig når handelsmyndighetene samtidig godkjenner avansert AI-maskinvare i stor skala. Enten er risikoen alvorlig nok til å påvirke lisensene, eller så må myndighetene forklare hvorfor selskapene likevel ble vurdert som akseptable kunder.

Det er her saken slutter å være en vanlig handelsnyhet. USA forsøker å holde et teknologisk forsprang, begrense kinesisk militær kapasitet og la egne selskaper tjene på det kinesiske markedet samtidig. Alle tre målene kan ikke alltid maksimeres. Når 879 868 brikker godkjennes, har inntekter og kontrollert handel åpenbart fått betydelig plass i avveiningen.

Det betyr heller ikke at svaret automatisk er enda et lag med regler. Jeg har tidligere skrevet om hvordan USA kan stenge ute kinesiske AI-modeller uten et formelt forbud. Flere skjemaer og nye kontrollorganer gjør ikke nødvendigvis politikken mer sammenhengende. Først må myndighetene klare å forklare målet, følge sine egne risikovurderinger og vise hva som faktisk blir levert.

Hva bør bransjen følge nå?

Det første er faktiske forsendelser. Lisensene viser maksimal godkjent mengde, mens leveringsdata viser hvor mye kapasitet kinesiske selskaper virkelig fikk. Følg derfor Nvidias og AMDs meldinger, offentlige høringer og dokumenterte eksportdata – ikke bare den største overskriften.

Det andre er hvilke kunder som får nye lisenser, og om Pentagons militærliste får praktiske følger. Dersom de samme selskapene fortsetter å få store godkjenninger, er listen mer et politisk signal enn et effektivt kontrollverktøy. Dersom lisensene trekkes eller strammes inn, kan det slå raskt inn i både kinesiske AI-planer og omsetningen til amerikanske brikkeprodusenter.

Det tredje er brikkemodellene. Nvidia har sagt at H200-leveransene til Kina er stanset, men reglene og produktutvalget kan endre seg. Følg derfor hvilke modeller nye lisenser faktisk omfatter, og om vilkårene blir endret.

Min dom er ganske enkel: Dokumentene avslører en eksportkontroll som lover strategisk styring, men som ga svært brede tillatelser til nettopp de selskapene den skulle vurdere ekstra nøye. Det er ikke bevis for at alle brikkene ble levert eller brukt militært. Det er bevis for at porten var mye videre åpen enn den offentlige retorikken ga inntrykk av.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange AI-brikker godkjente USA for salg til Kina?

USA godkjente eksportlisenser for 879 868 avanserte AI-brikker fra Nvidia og AMD fra desember 2025 til 11. mai 2026. Selskapene hadde søkt om mer enn 3,4 millioner brikker. Tallet gjelder godkjente lisenser, ikke bekreftede leveranser.

Hvilke kinesiske selskaper fikk godkjenninger?

Blant de navngitte mottakerne var Tencent med 150 000 brikker, Alibaba med 75 000, Baidu med 43 000 og BYD med 4 000. Alle fire står på Pentagons liste over selskaper som angivelig har forbindelser til det kinesiske militæret.

Ble alle de godkjente brikkene levert til Kina?

Nei, det er ikke dokumentert. En eksportlisens gir tillatelse til salg, men beviser ikke at varen ble sendt eller mottatt. Amerikanske tjenestepersoner har sagt at leveranser startet, men at antallet i den første perioden var svært lavt.

Hvilke brikker omfattet eksportlisensene?

Opplysningene gjelder Nvidia H200 og tilsvarende AMD-produkter, blant annet MI325X. Dette er avanserte akseleratorer for trening og kjøring av AI-modeller. De kan brukes sivilt, men den samme regnekraften har også militære og sikkerhetspolitiske bruksområder.