Google saksøkes for Gemini-trening på bøker uten tillatelse

Bruker du Gemini, endrer ikke dette søksmålet noe for deg i dag. Men Google saksøkes for Gemini-trening på millioner av bøker og tidsskriftartikler som forlagene mener ble brukt uten tillatelse. De hevder at verk levert til Google Books, Google Play Books og andre avgrensede tjenester ble brukt videre til et helt annet kommersielt formål.

Det gjør dette mer interessant enn enda en runde med «AI trente på internett». Kjernen er ikke bare hva Google kan ha hentet fra åpne nettsider. Forlagene mener Google allerede satt på lovlige kopier som var gitt til bestemte tjenester, men brukte dem videre på en måte avtalene ikke åpnet for.

Det er en alvorlig anklage, ikke en dom. Google har ikke tapt saken, og en klage er skrevet for å presentere saksøkernes sterkeste versjon. Men hvis dokumentene blir stående etter bevisføringen, kan søksmålet bli en langt mer ubehagelig prøve for Googles AI-trening enn en vanlig diskusjon om offentlig tilgjengelige nettsider.

Hvorfor saksøkes Google for Gemini-trening?

Tre forlag og forfatteren Scott Turow anklager Google for fire typer brudd på amerikansk opphavsrett. Den 57 sider lange klagen gjelder kopiering fra Google-tjenester, kopiering via webskraping, kopiering under selve modelltreningen og fjerning eller endring av informasjon om opphavsrett.

Saksøkerne er Hachette Book Group, Cengage Learning, Elsevier, Scott Turow og selskapet hans S.C.R.I.B.E. De vil føre saken som et gruppesøksmål på vegne av en større gruppe forfattere og utgivere. Rettsregisteret viser at sak 26-cv-5870 ble levert 10. juli 2026 til den føderale domstolen for Southern District of New York.

Ifølge klagen hentet Google materiale fra flere kanaler. Den nevner verk som utgivere hadde levert til Google Books, Google Play Books og Google Scholar, i tillegg til store webskrapinger som skal ha omfattet betalingsmurer og kjente piratkilder. Deretter skal verkene ha blitt kopiert flere ganger for å utvikle LaMDA, PaLM, Bard og Gemini.

Dette er en ny AI-treningssak mot Google, men det nye kapittelet er hvem som saksøker og hvordan materialet skal ha kommet inn. Dette er ikke det samme søksmålet som saken der New York Times saksøkte Microsoft og OpenAI, men striden om hvem som skal betale for treningsdata er den samme.

Hvorfor står Google Books midt i saken?

Google Books står sentralt fordi forlagene skiller mellom tillatelse til én tjeneste og tillatelse til AI-trening. De hevder at bøker ble levert for søkbare utdrag og andre avgrensede funksjoner, ikke for å bygge Gemini. Hvis retten godtar det skillet, blir saken mer konkret enn spørsmålet om en AI kan lære av noe som lå fritt på nettet.

Google har en lang historie med bokskanning. Den eldre Google Books-striden endte med at søk, indeks og korte utdrag ble godtatt som «fair use» i USA. Men en rettsavgjørelse knyttet til søk betyr ikke automatisk at samme kopi kan brukes til alle fremtidige produkter. Det er akkurat denne grensen saksøkerne nå prøver å tegne.

Forlagene sier også at Google fikk bøker gjennom Google Play Books for salg og gjennom Google Scholar for forskningsrelaterte tjenester. Poenget deres er enkelt: Hvis du leverer en bok til en butikk, har du ikke dermed gitt butikken lov til å bygge et konkurrerende skriveverktøy av hele katalogen. Google vil selvsagt få anledning til å bestride både faktagrunnlaget og denne juridiske tolkningen.

Det er verdt å holde to saker fra hverandre. Brukerdata som søk, lyd og opplastede bilder har egne innstillinger, slik jeg forklarte i artikkelen om hvordan du skrur av Googles lagring til AI-trening. Dette søksmålet handler derimot om rettighetene til bøker og artikler i treningsgrunnlaget. En privat bryter i Gemini løser ikke forlagenes krav.

Hva skal Google ha visst internt?

Forlagene hevder at Google selv vurderte bruken av bøker fra Google Play Books som juridisk svært risikabel. Hachettes oppsummering av klagen gjengir et påstått internt varsel om 10 til 100 milliarder dollar i mulige bøter. Med en grov kurs på 11 kroner per dollar tilsvarer det rundt 110 til 1 100 milliarder kroner.

Les beløpet med riktig merkelapp. Dette er ikke en bot Google har fått, og heller ikke en beregning retten har godkjent. Det er et utdrag saksøkerne sier kommer fra Googles interne vurderinger. Klagen hevder også at ansatte pekte på restriktive lisenser, følsomme forlag og en svekket «fair use»-innsigelse før treningen fortsatte.

Hvis dokumentene er ekte og sammenhengen er riktig fremstilt, blir spørsmålet om forsett viktig fordi det kan påvirke erstatningen. Saksøkerne bruker de interne formuleringene til å hevde at Google visste at utgiverne ikke hadde godkjent bruken, men valgte å gå videre fordi Gemini var kommersielt viktig.

Samtidig får vi bare saksøkernes utvalg av materialet. En intern risikovurdering kan bety at jurister kartla et verst tenkelig utfall, ikke at Google innrømmet lovbrudd. Store selskaper skriver ned risiko hele tiden. Retten må se hele dokumentene, beslutningslinjen og de faktiske avtalene før det er mulig å vite om dette er en rykende pistol eller et dramatisk utsnitt.

Er AI-trening på bøker ulovlig?

Det finnes ikke ett enkelt ja eller nei. I Bartz-saken mot Anthropic vurderte en amerikansk domstol modelltrening, piratkopierte bøker og et permanent bibliotek som forskjellige bruksområder. Trening kunne være «fair use», mens lagringen av piratkopierte bøker ikke fikk samme vern. Det er derfor kilden til hver kopi betyr så mye.

AI-selskapene argumenterer vanligvis for at modellen lærer mønstre i tekst på samme måte som andre analyseverktøy, og at resultatet er et nytt produkt. Rettighetshaverne svarer at trening krever faktiske kopier, at lisensmarkedet blir satt til side, og at modellene kan lage innhold som konkurrerer med originalene. I OpenAIs svar til New York Times ligger mye av den samme forsvarslinjen: trening fremstilles som transformativ, mens konkrete gjengivelser behandles som et output-problem.

Google-saken legger enda et lag oppå dette. Selv om generell modelltrening i noen tilfeller kan være «fair use», kan retten mene at Google brøt avtalte bruksgrenser eller brukte ulovlig innhentede kopier. Forlagene trenger ikke nødvendigvis vinne alle fire kravene for å skape problemer. Ett skille mellom lovlig trening og ulovlig anskaffelse kan være nok til å endre hvordan treningsdata samles inn.

Klagen påstår også at Gemini kan produsere en bok på 100 sider på 20 minutter for 0,39 dollar, omtrent 4 kroner. Det er saksøkernes eget eksempel på markedsskade, ikke en uavhengig kvalitetstest. En raskt generert tekst er ikke automatisk en erstatning for en god bok. Men tallet viser hva de prøver å bevise: at Google bruker profesjonelt redigert materiale til å senke kostnaden for konkurrerende innhold.

Hva vil forlagene at retten skal gjøre?

Forlagene ber om både økonomisk erstatning og en rettslig ordre som stanser den påstått ulovlige kopieringen. De vil også at saken skal godkjennes som et gruppesøksmål. Det siste er viktig, fordi de fem navngitte saksøkerne forsøker å representere en langt større gruppe rettighetshavere med lignende krav.

En stans betyr ikke nødvendigvis at Gemini blir slått av over natten. Retten kan avgrense et eventuelt pålegg til bestemte datasett, innsamlingsmetoder eller fremtidig trening. Google kan også bestride klassegrunnlaget, be om at krav avvises og anke senere avgjørelser. Dette er starten på en lang prosess, ikke en av-knapp med dommerklubbe.

Hachette og Cengage forsøkte tidligere å bli med i en eksisterende Google-sak som startet i 2023. Nå har forlagene reist en egen sak i New York. Det gjør hendelsen til et nytt kapittel selv om Google allerede møter andre søksmål om AI og opphavsrett.

Google er heller ikke alene. Forlag, forfattere, aviser, musikere og bildekunstnere har gått til sak mot flere AI-selskaper. Reddits søksmål mot Anthropic om uautorisert databruk viser en beslektet konflikt: tilgang til en tjeneste er ikke nødvendigvis tillatelse til å bruke hele innholdet som treningsråstoff.

Hva betyr søksmålet for Gemini-brukere?

På kort sikt betyr det lite for hvordan du bruker Gemini. Klagen ble levert 10. juli, og det foreligger ingen dom som tvinger Google til å endre eller stanse tjenesten. Du mister ikke tilgangen fordi fire krav nå ligger i et amerikansk rettsregister.

På lengre sikt kan saken påvirke hvilke modeller og tjenester som får tilgang til bøker, forskningsartikler og annet kvalitetsinnhold. Hvis AI-selskaper må dokumentere lisenser bedre, kan treningsdata bli dyrere og mer begrenset. Det kan favorisere gigantene som har råd til store avtaler. Men alternativet kan heller ikke være at den største aktøren tar materialet først og diskuterer betaling etterpå.

For utviklere og bedrifter er dette også et leverandørspørsmål. En API-kunde kan ikke revidere hele treningsgrunnlaget til Gemini, men bør følge med på lisensvilkår, erstatningsordninger og hvilke garantier Google faktisk gir. Søksmålet gjør ikke output fra Gemini automatisk ulovlig. Det minner bare om at en kommersiell modell bærer med seg juridisk risiko fra dataene, avtalene og måten systemet brukes på.

Jeg synes den mest ubehagelige delen er påstanden om at bøker levert til én Google-tjeneste kan ha blitt flyttet videre til en annen. Å lese offentlig materiale og lære mønstre er én diskusjon. Å få en katalog i hendene for et avgrenset formål, se risikoen internt og likevel bruke den til et konkurrerende produkt er noe ganske annet – hvis det er det som faktisk skjedde.

Det er nå Googles tur til å svare med avtaler, dokumenter og en sammenhengende forklaring. Google hadde ikke svart på TechCrunchs forespørsel da saken ble publisert 14. juli. Inntil videre bør verken forlagenes pressemelding eller antakelser om Googles forsvar behandles som en ferdig dom. Men saken treffer et spørsmål AI-bransjen ikke kan skyve foran seg for alltid: Hvem bestemmer over materialet når tillatelsen hadde en tydelig grense?

Ofte stilte spørsmål