Innhold Vis
Amazon kjøper sjeldne bøker, kutter av bindingene, skanner sidene og kaster det som er igjen. En skjult AirTag fulgte én forsendelse helt fram til et Amazon-anlegg i Las Vegas som ansatte knytter til utvikling av AI.
Dette er ikke en løs mistanke basert på en anonym e-post. Sporingsbrikken dokumenterte den fysiske reisen, mens ansatte beskrev hva som skjer inne i anlegget. Amazon bekrefter også at selskapet kjøper bøker gjennom vanlige salgskanaler for å utvikle og forbedre produkter og tjenester.
Amazon har altså betalt for bøkene. Det er bedre enn å hente piratkopier. Men kjøp av ett fysisk eksemplar gjør ikke dette mindre motbydelig: Knapp litteratur forsvinner fra markedet, originalen ødelegges, og innholdet ender som en privat digital råvare hos et av verdens største teknologiselskaper.
Hvordan avslørte AirTag-en Amazons bokskanning?
En bokselger la etter avtale en AirTag i en sjelden bok som inngikk i en bulkbestilling. Sporingen endte ved et Amazon-anlegg i Las Vegas, der en intern operasjon kalt VGT3 skal behandle store bokforsendelser, ifølge undersøkelsen fra 404 Media.
Bestillingen besto ikke bare av titler du finner stablet ved kassen på en flyplass. Det dreide seg om sjeldne bøker fra en antikvarisk bokselger. «Sjeldne» betyr ikke nødvendigvis at hvert eksemplar var et uvurderlig museumsobjekt eller det siste som fantes. Det betyr likevel at bøkene var vanskelige å erstatte, og at hvert eksemplar som forsvinner, gjør markedet litt tynnere.
AirTag-en beviser ikke alene hva sidene brukes til. Den beviser hvor boka havnet. Koblingen til AI kommer fra ansatte ved anlegget, den systematiske skanningen og Amazons egen uttalelse om at bokkjøpene skal hjelpe selskapet med å utvikle og forbedre produkter og tjenester. Ars Technica omtaler anlegget som et AI-treningsanlegg, men Amazon har ikke sagt hvilke modeller som mottar materialet.
Hva skjer med bøkene inne i anlegget?
Ansatte forteller at bindingene kuttes av slik at løse sider raskt kan mates gjennom skannere. Den digitale kopien kan deretter gjøres søkbar og brukes som tekstgrunnlag, mens den fysiske boka er ødelagt. Dette er industriell datainnsamling, ikke skånsom digital bevaring.
Det mest absurde er nesten laglogoen. VGT3 skal bruke en tyrannosaurus som viser tennene mens den holder en bok. En T. rex som er klar til å sluke litteraturen hadde vært litt for tydelig som satire. Her er den tydeligvis firmaprofil.
Amazon svarte 404 Media at selskapet kjøper bøker gjennom kommersielle kanaler for å utvikle og forbedre produkter og tjenester kundene bruker. Selskapet forklarte ikke hvor mange bøker som er kjøpt, hvilke utvalgskriterier som brukes, hvor lenge de digitale kopiene beholdes eller hvilke AI-systemer som trenes på dem.
Det siste er viktig. Amazon utvikler alt fra Alexa og søkefunksjoner til egne språkmodeller. Jeg har tidligere skrevet om Amazon Nova 2 og selskapets satsing på egne AI-modeller, men det finnes foreløpig ikke grunnlag for å slå fast at akkurat Nova trenes på disse bøkene. Her må Amazon svare før noen fyller hullene med gjetning.
Hvorfor ødelegger de boka etter skanning?
Destruktiv skanning er rask og billig fordi løse sider kan kjøres gjennom automatiske skannere. Samtidig kan ødeleggelsen ha en juridisk verdi i USA: Én kjøpt papirkopi blir erstattet av én intern digital kopi, i stedet for at selskapet sitter igjen med begge.
Den forskjellen fikk stor betydning i den amerikanske saken Bartz mot Anthropic. I juni 2025 slo en føderal dommer fast at Anthropics konvertering av lovlig kjøpte papirbøker til interne digitale erstatninger kunne være «fair use». Dommeren la blant annet vekt på at selskapet hadde kjøpt bøkene og destruert papirkopiene etter skanning. Piratkopier som Anthropic hadde hentet fra digitale skyggebiblioteker, fikk ikke det samme frikortet. Rettsavgjørelsen skiller uttrykkelig mellom kjøpte og piratkopierte bøker.
Avgjørelsen handlet om Anthropic, ikke Amazon, og amerikansk «fair use» er en konkret juridisk vurdering. Den beviser derfor ikke at alt Amazon gjør ved VGT3 er lovlig. Men den viser et ganske perverst insentiv: Når fysisk destruksjon styrker argumentet om at den digitale filen bare erstatter boka du kjøpte, blir makulering en del av den juridiske strategien.
Da har systemet klart å gjøre det tryggere å kutte opp boka enn å bevare den. Flott jobbet.
Amazon kjøpte boka, men hva kjøpte selskapet egentlig?
Når du kjøper en bok, eier du det fysiske eksemplaret. Du kan lese det, selge det videre, gi det bort eller i verste fall kaste det. Du kjøper ikke dermed opphavsretten til teksten eller en egen avtale med forfatteren om kommersiell AI-trening.
Det juridiske spørsmålet er mer komplisert enn den moralske reaksjonen. En amerikansk domstol har allerede akseptert at trening på lovlig anskaffede bøker kan være transformativ bruk. Likevel er det et voldsomt sprang fra at et menneske kjøper og leser en bok, til at et teknologiselskap gjør store mengder bøker om til et privat datasett som kan brukes i kommersielle produkter.
Forfatteren får betalt for ett eksemplar, hvis boka i det hele tatt ble kjøpt ny. En brukt bok kan skifte eier uten ny betaling til forfatter eller forlag. Amazon får samtidig en maskinlesbar kopi som kan inngå i utviklingen av systemer selskapet selger til kundene sine. Å late som dette bare er vanlig lesing med en raskere leser, blir for enkelt.
Jeg mener ikke at hvert eneste treningssteg skal utløse et nytt offentlig kontrollapparat. Den løsningen ender som regel med at Amazon har råd til advokatene og skjemaene, mens små aktører stenges ute. Men det fritar ikke Amazon for ansvar. Selskapet kan inngå ordentlige avtaler, forklare hva materialet brukes til og velge skånsom skanning når bøkene er vanskelige å erstatte.
Dette er det motsatte av bokbevaring
I 2007 skrøt Amazon av et samarbeid som skulle bevare sjeldne og utilgjengelige bøker. Biblioteker og universiteter skulle selv bestemme hva som ble digitalisert, og skanningen skulle være skånsom. Målet var at titlene kunne leve videre digitalt og produseres på bestilling. Amazons egen pressemelding kalte løsningen en måte å bevare og tilgjengeliggjøre historiske samlinger på.
VGT3 beskrives som det motsatte. Bokselgeren vet ikke nødvendigvis hvem som står bak den store bestillingen. Den fysiske varen tas ut av sirkulasjon. Den digitale kopien går inn i en lukket selskapsressurs, og originalen kan ikke selges, lånes ut eller oppdages av en ny leser igjen.
En digital tekstfil bevarer ordene, men en bok er mer enn OCR-resultatet. Utgave, innbinding, illustrasjoner, notater, papirkvalitet og selve gjenstandens historie kan ha verdi. Det gjelder ikke alle brukte fagbøker, selvfølgelig. Men når innkjøpet bevisst søker mot sjeldne titler, kan ikke Amazon behandle hele bunken som om den besto av utskiftbare kontorutskrifter.
Kontrasten er brutal: Amazon presenterte en gang skånsom skanning som et middel for å forlenge livet til vanskelige bøker. Nå avslører en AirTag en virksomhet der livet til boka avsluttes for å gjøre skanningen raskere.
Hvor stor er Amazons bokinnsamling?
Det vet vi ikke. Den sporede boka inngikk i en bulkbestilling, og ansatte beskriver store forsendelser som en normal del av arbeidet. Det dokumenterer en organisert virksomhet, men ikke hvor mange bøker Amazon totalt har kjøpt eller ødelagt.
Det er fristende å fylle tomrommet med millioner, særlig fordi Anthropics bokprosjekt allerede har vist hvor stor en slik operasjon kan bli. Det ville likevel blande to selskaper og to dokumentgrunnlag. Amazon må vurderes på det som faktisk er dokumentert: én sporet bulkforsendelse, et eget lag og anlegg, ansattes beskrivelser av destruktiv skanning og selskapets bekreftelse på kommersielle bokkjøp til produktutvikling.
Det er mer enn nok til å kreve åpenhet. Hvilke titler kjøpes? Hvordan unngår Amazon å ødelegge eksemplarer med særskilt historisk verdi? Hvem får tilgang til de digitale filene? Kan de brukes på tvers av modeller og produkter? Blir forfattere eller forlag varslet? Amazon sitter med svarene og har foreløpig valgt en uttalelse som er så generell at den kunne vært skrevet før spørsmålet ble stilt.
Hvorfor kjøper Amazon sjeldne bøker til AI-trening?
Bedre treningsdata kan gi bedre AI. Sjeldne fagbøker og utgåtte referanseverk inneholder kunnskap som ikke finnes pent formatert på åpne nettsider. Nettopp derfor er materialet verdifullt for Amazon. Og nettopp derfor er det alvorlig når selskapet fjerner de fysiske eksemplarene fra markedet.
Som AI-brukere får vi lett se bare den siste delen av kjeden: et svar som er litt bedre, en modell som kan mer, eller en ny funksjon som finner et vanskelig faktum. AirTag-en viser den andre enden. Før teksten ble tokens, lå den i en bok som noen skrev, redigerte, trykte, eide og kunne ha lest etterpå.
Amazon kan ikke både hente verdi fra vanskelig tilgjengelig litteratur og late som den fysiske kilden er verdiløst avfall idet skanneren er ferdig. Har selskapet råd til å kjøpe store bokforsendelser for AI-utvikling, har det også råd til å identifisere det som bør skannes skånsomt, inngå avtaler og forklare hva det driver med.
Å kjøpe bøkene var den riktige starten. Å gjøre sjeldne eksemplarer til søppel og gjemme hele virksomheten bak en ullen setning om «produkter og tjenester» er ikke greit. T. rex-logoen kan de nesten beholde. Den er i det minste ærlig.
Ofte stilte spørsmål
Har Amazon bekreftet at selskapet skanner bøker for AI?
Amazon bekrefter at selskapet kjøper bøker gjennom kommersielle kanaler for å utvikle og forbedre produkter og tjenester. Ansatte knytter skanningen ved VGT3 til AI, men Amazon har ikke sagt hvilke modeller eller produkter som bruker materialet.
Beviser AirTag-en at Amazon ødelegger alle bøkene?
Nei. AirTag-en dokumenterte reisen til én bulkforsendelse av sjeldne bøker. Ansatte beskriver kutting, skanning og kassering som anleggets arbeid, men det offentlig kjente materialet fastslår ikke hvor mange bøker Amazon totalt har behandlet.
Er det lovlig å kjøpe en bok og bruke den til AI-trening?
Det avhenger av land og konkrete omstendigheter. En amerikansk domstol godtok i Bartz mot Anthropic både AI-trening og intern digital erstatning av lovlig kjøpte papirbøker som «fair use». Den avgjørelsen gjaldt Anthropic og avgjør ikke automatisk Amazons praksis.
Hvorfor kuttes bindingen av før skanning?
Når bindingen fjernes, kan løse sider mates raskt gjennom en automatisk skanner. Metoden gjør masseinnsamling effektiv, men ødelegger boka. Skånsom skanning finnes, men krever annet utstyr og mer tid.
