Groq tapte grunnleggeren til Nvidia – og hentet 7 milliarder kroner likevel

Groq mistet grunnleggeren, lisensierte kjernen av teknologien sin til Nvidia – og hentet likevel 650 millioner dollar i frisk kapital. Det er ikke den klassiske suksesshistorien, men det er heller ikke en nedtur. Det er noe mer interessant: et selskap som finner et nytt fundament midt i det som kunne ha vært krisen.

Nyheten kom i går, og den gir et sjeldent innblikk i hva som faktisk skjer med et AI-selskap etter at storebroren har tatt det meste av verdiene. Groq er ikke ferdig. De bygger videre – med nye folk, ny kapital og en strategi som er annerledes enn den de startet med.

For å forstå hva 650 millioner dollar egentlig betyr her, må vi ta et skritt tilbake og se hva som faktisk skjedde mellom Groq og Nvidia.

Hva var Nvidia-Groq-dealen egentlig?

I desember 2025 inngikk Nvidia og Groq det som ble kalt en «ikke-eksklusiv lisensavtale» – men som i praksis fungerte som noe mer. Beløpet var 20 milliarder dollar (ca. 220 milliarder kroner), og det inkluderte lisens på Groqs LPU-teknologi (Language Processing Unit) samt ansettelse av grunnlegger og CEO Jonathan Ross og president Sunny Madra direkte i Nvidia.

LPU-en er det som gjorde Groq kjent: en spesialbrikke for AI-inferens som er opp mot ti ganger raskere enn Nvidia-GPU-er til tekstgenerering, og som bruker dramatisk mindre strøm. Nvidia betalte altså 20 milliarder dollar for å lisensiere denne teknologien og få menneskene bak den inn i huset.

Igjen sto et Groq uten sin grunnlegger, uten kjernepatentene i produksjon hos konkurrenten – men med et fungerende selskap, 13 datasentre og millioner av brukere.

Hva brukes 650 millioner dollar på?

Runden ble bekreftet av Groq i går og er ledet av Disruptive, et Dallas-basert senfinansieringsselskap, og Infinitum fra Fort Lauderdale. Selskapets forrige verdsettelse var 6,9 milliarder dollar fra september 2025 – ny verdsettelse er ikke opplyst.

Det korte svaret på hva pengene skal til: Groq satser nå fullt på å være en neocloud-leverandør. Det vil si at de selger AI-inferens som infrastruktur til bedrifter og utviklere, i stedet for å prøve å selge LPU-brikker direkte.

Per i dag opererer Groq 13 datasentre spredt over Nord-Amerika, Europa, Midtøsten og APAC. De betjener over 5 millioner utviklere og tusener av AI-selskaper, og prosesserer billioner av tokens ukentlig via sin GroqCloud-plattform. Det er solid volum – og det er dette de nå skalerer.

Hvem styrer Groq nå?

Her er det verdt å stoppe opp, for re-staffingen er kanskje det mest interessante ved denne historien. Groq har ikke erstattet Ross med én person – de har hentet inn et nytt lederteam fra bakken av.

Doug Wightman, tidligere ingeniør hos Google, ble CEO etter at Ross gikk til Nvidia. Tre nye toppledere er nå på plass:

• Alan Rice som COO – kom fra xAI og Meta, og har bakgrunn fra det amerikanske marinekorpset
• Sinclair Schuller som CTO – grunnla Apprenda, en av de tidlige plattform-as-a-service-aktørene
• Rakesh Malhotra som CPO – tidligere i Microsofts cloud-divisjon

Det er et lederteam med tung erfaring fra store skyplattformer og AI-selskaper. At Alan Rice kom rett fra xAI er interessant i seg selv – han kjenner altså godt til konkurrentene i markedet.

Er neocloud-strategien bærekraftig?

Det er det store spørsmålet. Groq er ikke alene om å satse på å selge AI-inferens som tjeneste. De konkurrerer mot CoreWeave, Lambda Labs, Replicate og en rekke andre – i tillegg til de store: AWS, Azure og Google Cloud.

Groqs differensiering har alltid vært hastighet og energieffektivitet. LPU-ene er designet for å kjøre inferens raskere og billigere enn GPU-er. Det gjelder fortsatt – selv om Nvidia nå lisensierte teknologien, eier ikke Nvidia selve GroqCloud eller infrastrukturen. Groq har fortsatt maskinvaren installert og i drift, og de kan konkurrere på pris per token på bestemte arbeidsbelastninger.

Spørsmålet er om det holder som langvarig forretningsmodell. 5 millioner utviklere er imponerende, men det er utviklere som ofte bruker gratistier for eksperimentering. Tusenvis av AI-selskaper som faktisk betaler for produksjonsvolum – det er der inntektene sitter. At Groq prosesserer billioner av tokens ukentlig tyder på at de faktisk har betalende kunder i produksjon, ikke bare hobbybrukere.

Hva betyr dette for AI-infrastrukturmarkedet?

Groqs situasjon illustrerer noe som skjer stadig oftere i AI-bransjen: de beste teknologiselskapene ender opp som infrastrukturleverandører etter at større aktører har absorbert det som differensierte dem mest. Teknologien lisensieres ut eller kjøpes, og selskapet sitter igjen med drift og distribusjon.

Det er ikke nødvendigvis en dårlig posisjon. AWS startet som Amazons interne infrastruktur – og ble den mest lønnsomme divisjonen i hele konsernet. Neocloud-modellen er ikke uinteressant, og 650 millioner dollar gir Groq god tid til å bevise at modellen holder.

Det jeg følger med på fremover er om Groq klarer å holde på fordelen sin på inferenshastighet etter at Nvidia nå bruker LPU-teknologien i egne systemer. Konkurransen mellom GroqCloud og Nvidias egne inferenstjenester blir i så fall en direkte test av hvem som faktisk bruker teknologien best.

Ofte stilte spørsmål