Julaften 2025 kunngjorde Nvidia sin største avtale noensinne: 20 milliarder dollar for AI-chip-startupen Groq. Men her er den interessante twisten – de kaller det ikke et oppkjøp. Det er en «ikke-eksklusiv lisensavtale.»
Den lille distinksjonen er kanskje den viktigste detaljen i hele avtalen. Og den forteller oss mye om hvordan Big Tech opererer i 2025.
For Nvidia kontrollerer allerede over 90% av AI-chip-markedet. Groq har bygget brikker som er 10 ganger raskere og bruker 10 ganger mindre strøm enn Nvidias GPUer for AI-inference. Så hva skjer når monopolisten «ansetter» konkurrenten i stedet for å kjøpe ham?
Hva er Groq, og hvorfor betaler Nvidia 20 milliarder?
Groq lager LPUer – Language Processing Units. Det er spesialbrikker designet fra bunnen av for det som skjer når du får svar fra en chatbot. Ikke trening av modeller, men selve bruken av dem.
Ytelsen er imponerende:
- 10x raskere for tekstgenerering enn Nvidias GPUer
- 10x mindre energiforbruk for samme oppgave
Grunnleggeren Jonathan Ross er ikke hvem som helst. Han bygde Googles TPU – Tensor Processing Unit – som er en av de største truslene mot Nvidias dominans. Mannen vet hvordan man lager AI-brikker.
Timingen er ikke tilfeldig
Google avslørte nylig sin 7. generasjon TPU kalt Ironwood. Deretter lanserte de Gemini 3 – en AI-modell som imponerte hele bransjen.
Her er det viktige: Gemini 3 ble trent helt på Googles egne TPU-brikker. Ingen Nvidia-hardware involvert.
For første gang så investorer en troverdig vei til en AI-fremtid som ikke går gjennom Nvidia. Googles aksje gikk opp. Nvidias aksje gikk ned.
Så hva gjør Nvidia? De går ut og «ansetter» fyren som bygde Googles TPU i utgangspunktet.
Avtalestrukturen: Her blir det interessant
Nvidia kjøper ikke teknisk sett Groq. I stedet:
- Betaler 20 milliarder dollar for å lisensiere Groqs teknologi
- Ansetter Jonathan Ross, president Sunonny Madra, og andre nøkkelansatte
- Groq fortsetter «på papiret» som uavhengig selskap under ny CEO
Hvorfor strukturere det slik? Ett ord: Regulering.
I 2022 prøvde Nvidia å kjøpe chipselskapet ARM for 40 milliarder dollar. Reguleringsmyndighetene blokkerte det. Et direkte oppkjøp av Groq ville sannsynligvis møtt samme skjebne – spesielt når Nvidia allerede kontrollerer over 90% av AI-chip-markedet.
Men ved å kalle dette en «lisensavtale» i stedet for et «oppkjøp», unngås antitrust-gjennomgang.
En analytiker sa det rett ut: «Avtalestrukturen holder fiksjonen om konkurranse i live.»
Big Tech sin nye spillebok
Nvidia er ikke alene om denne taktikken. Her er de siste årene:
- Google + Windsurf: 2.4 milliarder dollar – «lisensiering + ansettelser»
- Microsoft + Inflection AI: Ukjent sum – «lisensiering + ansettelser»
- Amazon + Adept: Ukjent sum – «lisensiering + ansettelser»
- Nvidia + Groq: 20 milliarder dollar – «lisensiering + ansettelser»
Det har blitt standard i Big Tech-spilleboken. Og det reiser et ubehagelig spørsmål.
Hvem får pengene? Ikke de som bygde selskapet
I et tradisjonelt oppkjøp konverteres ansattes aksjeopsjoner eller utbetales. Folk som tok lavere lønn i bytte mot egenkapital får ofte en livsforvandlende utbetaling.
I en lisensavtale som denne? Ingen faktisk oppkjøp betyr ingen egenkapitalkonvertering betyr ingen utbetaling for de fleste.
Pengene flyter oppover:
- Grunnleggere og ledere: Massive kompensasjonspakker fra Nvidia
- Investorer: Får avkastning fra lisensavgiftene (BlackRock, Samsung, Cisco, 1789 Capital)
- Vanlige ansatte: Kan bli stående igjen med ingenting
Rapporter fra lignende avtaler antyder at mange ansatte ikke mottok utbetalinger til tross for det som så ut som en vellykket exit.
For investorene derimot? Groq var verdsatt til 6.9 milliarder i september 2025. Nå: 20 milliarder. Det er 3x avkastning på 90 dager.
De store spørsmålene
Disse lisensstrukturene er spesifikt designet for å unngå antitrust-gjennomgang. Hvis hvert stort tech-selskap begynner å bruke denne spilleboken for å absorbere konkurrenter uten å utløse tilsyn – hva er poenget med antitrust-lover i utgangspunktet?
For AI-industrien: Kan noen startup faktisk konkurrere med Nvidia på lang sikt, eller vil de alle til slutt bli absorbert? Cerebrus, et annet AI-chip-selskap, planla børsnotering men trakk seg nylig. Kanskje de er neste?
Og så er det spørsmålet som interesserer meg mest:
Er dette fritt marked i praksis – Nvidia betaler topp dollar for topp talent? Eller er dette monopolistisk konsolidering der 60 milliarder dollar i kontantreserver lar deg «kjøpe bort» konkurranse?
Spørsmålet er ikke om dette er lovlig. Det er det. Spørsmålet er: Burde det være det?
Nvidias posisjon
Med over 60 milliarder dollar i kontantreserver kan Nvidia i praksis skrive sjekker som får konkurranse til å forsvinne. De kjemper ikke mot SEO eller AI. De kjemper mot disintermediering – mot at noen andre skal være mellommannen.
De vil være brikkeleverandøren for all AI. Og så langt ser det ut til at de lykkes.
Jonathan Ross sa selv før avtalen: «Hvorfor i all verden konkurrerer vi med Nvidia? Det gjør vi ikke.» Nå jobber han for dem.
Tallene lyver i hvert fall ikke:
- 20 milliarder dollar – Største AI-avtale i historien
- 90%+ – Nvidias markedsandel i AI-chips
- 10x – Groqs ytelsesfordel for inference
- 60 milliarder dollar – Nvidias kontantreserver
- 32 år – Nvidias alder (grunnlagt 1993)
Hva tenker du?
Er dette smart forretning fra Nvidias side, eller er det en trussel mot innovasjon? Er lisensavtaler en legitim måte å strukturere oppkjøp på, eller er det et smutthull som burde tettes?
Jeg har ikke fasiten. Men jeg synes spørsmålet fortjener å stilles.
