Innhold Vis
OpenAI hentet 122 milliarder dollar i sin største finansieringsrunde noensinne – og ble verdsatt til 852 milliarder dollar. For å sette det i perspektiv: hele Norges statsbudsjett for 2025 var på rundt 1 900 milliarder kroner. OpenAI henter altså noe i nærheten av det halve – til et selskap som ble grunnlagt for å sikre at AI ikke ødelegger menneskeheten.
Runden ble offisielt lukket 31. mars 2026, med Amazon, Nvidia og SoftBank i spissen. Det er ikke småpenger vi snakker om her. Amazon alene la inn 50 milliarder dollar. Nvidia og SoftBank slengte inn 30 milliarder hver. Og så var det mer enn 3 milliarder fra enkeltinvestorer via bankkanaler – vanlige folk som vil ha en bit av kaken.
Jeg har fulgt OpenAIs vekst tett, og jeg skrev om 850-milliarder-verdsettingen i februar. Den gangen virket det nesten urealistisk. Nå ser det ut som den runden bare var oppvarmingen.
Hvem investerte, og hvor mye?
Når man ser på investor-listen, er det nesten litt svimmelgivende. Her er de største bidragsyterne ifølge Bloomberg:
- Amazon – 50 milliarder dollar (derav 35 milliarder betinget av IPO eller AGI)
- Nvidia – 30 milliarder dollar
- SoftBank – 30 milliarder dollar
- Microsoft – eksisterende investor, fortsatt inne
- a16z, D.E. Shaw Ventures, MGX, TPG – støtteinvestorer
- Enkeltinvestorer via bankkanaler – over 3 milliarder
Det er i praksis hele tech-industrien samlet i ett enkelt selskap. Og det er akkurat her det begynner å bli interessant – eller problematisk, avhengig av hvordan man ser det.
Den sirkulære logikken som ingen snakker høyt om
Se på dette et øyeblikk. Nvidia investerer 30 milliarder i OpenAI. OpenAI bruker mesteparten av pengene til å kjøpe Nvidia-chips og bygge datasentre. Det er som å betale med egne penger – bare at begge parter ender opp med å se ut som de har tjent på det.
Microsoft investerer i OpenAI, og OpenAI bruker massive ressurser på Microsofts Azure-sky. SoftBank er allerede inne i teknologiinvesteringer over hele verden og har et åpenbart insentiv til å presse opp verdiene på tvers av porteføljen sin.
Denne gjensidigheten er påpekt av The Register som en potensiell svakhet: «Investor-nettverket might now wonder if they are standing in the blast zone.» Det er et godt spørsmål. Når alle de store investorene er gjensidig avhengige av hverandre, hvem er det egentlig som priser risikoen nøytralt?
Amazons $35 milliarder AGI-klausul – hva betyr den?
Det mest fascinerende detaljene i denne runden er Amazons betingede investering. Av de 50 milliardene Amazon lover, er 35 milliarder betinget av at OpenAI enten børsnoterer seg innen utgangen av 2028, eller når AGI – kunstig generell intelligens.
GeekWire grave i SEC-filingene og fant at de eksakte milesteinene er delvis redaktert. Sam Altman sa riktignok at «vi gjør ikke nye avtaler som stopper når AGI nås» – men det er jo en ganske merkelig setning å måtte si i seg selv.
Hva sier det oss? At investorene faktisk bruker AGI-begrepet i kontraktene sine. Det er ikke lenger science fiction eller AI-hype – det er juridisk bindende kontraktsspråk. Og ingen er enige om hva det faktisk betyr.
Hva er tallene bak selskapet?
For å rettferdiggjøre en verdsettelse på 852 milliarder dollar må man ha inntekter å vise til. OpenAI passerte 2 milliarder dollar i månedlig inntekt, ifølge egne tall. Det er 24 milliarder dollar i annualisert omsetning.
- 900 millioner ukentlig aktive brukere på ChatGPT
- Over 50 millioner betalende abonnenter
- Bedriftsmarkedet utgjør over 40% av inntektene
Det høres imponerende ut. Men her er den delen som jeg synes fortjener mer oppmerksomhet: ifølge The Register forventes OpenAI ikke å gå i overskudd før i 2030. Altså henter de 122 milliarder dollar til et selskap som fortsatt bruker mer enn det tjener – og vil gjøre det i fire år til.
Det er ikke nødvendigvis feil – Amazon var ulønnsomt i årevis, og det gikk bra. Men det er verdt å ha med seg i bakhodet.
Hva skal pengene brukes til?
OpenAI sier selv at kapitalen skal gå til:
- Mer compute-infrastruktur (chips og datasentre)
- Produktutvikling
- Global distribusjon av AI-tjenester
- Multi-cloud og chip-partnerskap
- En samlet «AI-superapp» – ChatGPT, Codex og agentiske evner i ett grensesnitt
Superapp-ambisjonen er ny og interessant. Tanken er å bygge noe som kombinerer alt OpenAI tilbyr i én opplevelse – og i den prosessen konkurrere direkte med Google, Apple og Microsoft på en helt ny måte.
Fra «vi redder verden» til 852 milliarder dollar
OpenAI ble grunnlagt i 2015 som en non-profit med en enkel (og noe naiv) idé: sørg for at kunstig generell intelligens kommer menneskeheten til gode, ikke noen få aktører. Det var Elon Musk, Sam Altman og noen andre som mente at verden trengte en motvekt til Googles DeepMind.
I dag er OpenAI verdt mer enn de fleste av verdens børsnoterte selskaper. Det er investert av de aller samme tech-giganterne det opprinnelig skulle balansere makt mot. Det er fortsatt ikke børsnotert, men er i realiteten en av de mest integrerte delene av den globale tech-infrastrukturen.
Jeg er ikke sikker på hva man skal kalle det – men «redde menneskeheten» føles litt langt unna 122 milliarder dollar fra Amazon og Nvidia.
Og for å være ærlig: Jeg synes ikke det er særlig mystisk at dette skjer. Hvis du har en teknologi som enten vil revolusjonere sivilisasjonen eller gjøre den som kontrollerer den ufattelig rik – selvsagt vil alle ville ha en bit. Det er hvordan markeder fungerer. Men det betyr ikke at vi ikke kan løfte øyenbrynet og si: tallene er absurde.
Hva tenker du – er dette sunn investering i fremtiden, eller er vi på vei inn i en ny dotcom-boble der alle er investorer i hverandre?
