Innhold Vis
Google vet hvem du var. Spørsmålet er om du har noen rettigheter over hva de forteller andre. En mann i 40-årene fant nylig ut at ett enkelt søk på hans fulle navn er nok til at Google serverer en AI-generert oppsummering der første setning handler om hans kriminelle fortid og rusavhengighet. Han har sonet, han har ryddet opp i livet sitt – men Googles AI-oppsummering vet ingenting om det. Den vet bare hva som sto i nettaviser for mange år siden.
Dette er ikke et hypotetisk problem. Det er virkeligheten for mange nordmenn som en gang havnet i medias søkelys, ble dømt for noe, eller var åpne om problemer de siden har kommet seg ut av. Det digitale sporet forsvinner ikke av seg selv. Og nå gjør AI det verre – fordi AI-oppsummeringer i Google-søk løfter frem det negative som et slags «sammendrag av personen», selv om informasjonen er gammel og ensidig.
Hva kan du egentlig gjøre? Og hva betyr det at AI nå tar redaktørjobben i søkeresultatene?
Hva skjer når Google oppsummerer deg?
Google AI Overviews – den AI-genererte tekstboksen som dukker opp øverst i søkeresultatene – er designet for å gi deg et raskt svar. Søker du på «beste kaffebar i Bergen» får du en fin oppsummering. Søker du på et menneskes navn, kan du få noe langt mer problematisk.
Algoritmene bak AI Overviews henter informasjon fra nettet og destillerer den til et kompakt sammendrag. Problemet er at algoritmene ikke skjelner mellom gammelt og nytt, mellom kontekstualisert og dekontekstualisert, mellom personen du var og personen du er. En dom fra 2008, omtalt i flere nettaviser, veier tungt. Det faktum at du siden har levd et stille liv uten konflikter, veier ingenting – fordi det ikke er skrevet om i en nettavis.
Mannen som Digi.no omtaler, deltok frivillig i mediereportasjer om sin fortid. Han var åpen om en kriminell periode og rusavhengighet, trolig som en del av en rehabiliteringsprosess eller for å hjelpe andre. Det valget han tok da – å stå frem – forfølger ham nå fordi Googles AI plukker opp nettopp de artiklene og presenterer dem som det første inntrykket enhver som søker på ham vil få.
Hva er egentlig retten til å bli glemt?
I EU og EØS-området – som inkluderer Norge – gir GDPR artikkel 17 deg rett til å kreve sletting av personopplysninger. Dette kalles gjerne «retten til å bli glemt». Men som Datatilsynet understreker: det er ikke en absolutt rettighet.
Du kan kreve sletting når formålet med behandlingen er oppfylt, når du trekker tilbake samtykke, eller når behandlingen var ulovlig. Men det finnes unntak – og det viktigste unntaket er ytringsfriheten og retten til informasjon. Journalistisk innhold har sterk beskyttelse. En nettavis som har skrevet en faktabasert artikkel om en rettskraftig dom har i utgangspunktet rett til å beholde den på nett.
Det betyr at mange som ønsker å bli glemt befinner seg i en juridisk blindvei: artikkelen er lovlig publisert, nettavisen har rett til å beholde den, og Google kan godt ta frem innholdet i sine søkeresultater. Rettigheten finnes på papiret, men i praksis er det vanskelig å utøve den.
Kan du be Google fjerne søkeresultater?
Ja – men med begrensninger. Google har et eget skjema for å be om fjerning av personopplysninger fra søkeresultater, og i Europa tas slike forespørsler mer alvorlig enn i USA. Slettmeg.no er en norsk tjeneste som gir gratis råd og veiledning til deg som vil fjerne informasjon om deg selv fra nettet.
Google vurderer imidlertid hver forespørsel individuelt. De veier personens personvern opp mot allmennhetens interesse i informasjonen. Informasjon om straffedommer har historisk sett fått stå – nettopp fordi domfellelse er en offentlig handling. Men det finnes eksempler der Google har fjernet gamle og utdaterte treff, særlig der den domfelte har sonet ferdig straffen og lang tid har gått.
Problemet er at AI Overviews legger et nytt lag oppå dette. Selv om du klarer å få fjernet noen gamle lenker fra søkeresultatlisten, kan AI-oppsummeringen fremdeles trekke ut den negative informasjonen fra kilder som fortsatt er indeksert. Du bekjemper symptomene, ikke sykdommen.
Hvorfor gjør AI problemet verre?
Tradisjonelle søkeresultater presenterte lenker. Du som søker fikk en liste, og du avgjorde selv hva du klikket på. Det la til rette for at kontekst, tittel og avsender ga deg nyanser. Du kunne se at en artikkel var fra 2009, og ta det med i vurderingen.
AI-oppsummeringer gjør noe annet. De produserer et ferdig sammendrag – et narrativ om personen – uten at kildens alder eller kontekst nødvendigvis fremgår tydelig. Det som var ti lenker du måtte klikke gjennom, blir til én tekst som forteller deg hva du skal tro om en person.
Dette er ikke bare et problem for enkeltpersoner med kriminell fortid. Det er et problem for alle som har hatt en offentlig fiasko, en skilsmisse med medieoppmerksomhet, en gammel politisk uttalelse, en forglemmelig episode som nettavisene fanget opp. AI-oppsummeringer komprimerer og fremhever – og det de fremhever, er det som var kontroversielt nok til å generere klikk.
Hva kan du gjøre i dag?
Be Google om fjerning direkte. Google har et skjema for EØS-borgere der du kan be om fjerning av søkeresultater basert på GDPR. Det er ingen garanti, men Google er forpliktet til å vurdere forespørselen. Fokuser på informasjon som er utdatert og ikke lenger relevant for allmennheten.
Kontakt nettavisen som publiserte artikkelen. Noen redaksjoner har egne rutiner for å anonymisere eller avpublisere gamle artikler der personen har sonet straffen og lang tid har gått. Det er ingen rettighet, men det finnes presseorganisasjoner som tar dette seriøst.
Bruk Slettmeg.no for gratis veiledning. Slettmeg.no er finansiert for å hjelpe deg gjennom nettopp denne prosessen. De kjenner regelverket og kan gi konkrete råd tilpasset din situasjon – helt gratis.
Bygg nytt innhold som konkurrerer. Dette er taktikken ingen liker å høre, men den virker. Hvis du publiserer nok positivt innhold om deg selv – en LinkedIn-profil, en nettside, fagartikler – kan søkeresultatene gradvis skifte. Google rangerer fersk og relevant informasjon høyt.
Klage til Datatilsynet. Hvis en virksomhet nekter å etterkomme en berettiget sletteforespørsel, kan du klage til Datatilsynet. Det er en myndighet med faktisk påleggsmyndighet – og de tar saker om digitalt personvern alvorlig.
Det underliggende problemet ingen vil løse
Det som irriterer meg med debatten om retten til å bli glemt, er at diskusjonen alltid ender i regelverket. GDPR sier dette, Google tolker det slik, Datatilsynet kan gjøre det andre. Men spørsmålet som sjelden stilles er: hvem har egentlig bygget en teknologi som oppsummerer mennesker basert på det verste de noen gang har gjort?
Google AI Overviews er designet for å gi raske svar. Den er ikke designet for rettferdighet, rehabilitering, eller menneskelig kontekst. Den er designet for å holde deg på Google og gi deg ett klikk færre å gjøre. At den i prosessen kan ødelegge noens rykte og sjanser på jobbmarkedet, er en eksternalitet ingen tar ansvar for.
Det finnes ingen teknisk grunn til at en AI-oppsummering ikke kunne legge til kontekst – som «dette handler om hendelser fra 2009, lenge før personen er domfelt for noe nytt.» Det finnes ingen grunn til at en AI ikke kunne prioritere nyere informasjon om en person fremfor gammel. Disse valgene er designvalg, og de er ikke tatt med enkeltpersoners velvære i tankene.
Mannen som Digi.no skriver om har ryddet opp i livet sitt. Det burde telle for noe – ikke bare som en verdi, men som et faktum algoritmen burde klare å ta inn over seg. Vi er ikke summen av det verste vi har gjort. Det bør AI-systemene lære seg, før det er for sent for enda flere.
Har du selv erfart at gamle søkeresultater påvirker livet ditt? Del gjerne i kommentarfeltet – dette er en samtale vi burde ta mer alvorlig.
Les også: Overvåkningssamfunnet Norge – om hvordan data samles og brukes om oss uten at vi merker det, og hva som egentlig har skjedd med Google-søk de siste årene.
