Innhold Vis
Veten AI-plattform er en kommunalt eid løsning for 15 kommuner og rundt 10 000 ansatte. Teknologien er fornuftig. Men fire artikler og to dokumentleveranser senere er det også klart at det samlede regnestykket og innsynsprosessen var unødvendig vanskelige å kontrollere.
Det begynte 16. juni 2026, da Veten ble lansert for 15 kommuner og rundt 10 000 ansatte. Den offentlige lanseringsteksten la vekt på trygghet, kontroll, samarbeid og mulige besparelser. Den sa langt mindre om teknologien bak, utviklingsarbeidet og den samlede prisen.
Jeg startet derfor med en teknisk analyse og et enkelt spørsmål: Hva er Veten, og hva koster det egentlig? Det ble til fire artikler, et innsynskrav, 44 dagers venting og to dokumentleveranser. Her er hele forløpet i riktig rekkefølge, med lenker til detaljene og en samlet vurdering etter at de faktiske kostnadene kom på bordet.
Hva er Veten AI-plattform?
Veten AI-plattform er kommunenes felles grensesnitt mot generativ AI. Serien følger prosjektet fra den første tekniske analysen 16. juni til de siste kostnadsopplysningene 3. august 2026. Hovedfunnet er todelt: Plattformvalget er fornuftig, men åpenheten rundt kostnader og dokumentasjon var svakere enn lanseringen ga inntrykk av.
Veten er ikke en ny språkmodell som kommunene har trent selv. Det er en kommunalt eid og tilpasset plattform bygget med eksisterende komponenter, skytjenester og modell-API-er. Dokumentene beskriver blant annet en open source-front-end, Azure AI Foundry, Entra ID, lagring, modellvalg og senere muligheter for RAG, nettsøk og agenter.
Det er et viktig skille. At byggesteinene allerede finnes, betyr ikke at arbeidet er verdiløst. Innlogging, sikkerhet, datakontroll, integrasjoner, drift og kompetanseoverføring er reelt utviklingsarbeid. Men ord som «egenutviklet» kan få prosjektet til å høres mer hjemmelaget ut enn det er, mens en ren henvisning til open source kan få det til å høres enklere ut enn det er. Begge deler bommer.
Tidslinjen fra idé til kostnadsoversikt
Arbeidet startet lenge før lanseringen. Region Nordhordland inngikk et engasjementsbrev med PwC 26. februar 2025, og PwCs business case er datert 17. juni samme år. Kommunedirektørutvalget godkjente prosjektforslaget 25. juni med grunnfinansiering på 1 million kroner i 2025 og 1 million i 2026.
PwC fikk utviklingskontrakten 16. oktober 2025, og SSA-B-avtalen ble signert 31. oktober. De oppgitte utviklingskostnadene løp fra november 2025 til mai 2026. Veten ble deretter lansert 16. juni 2026, samme dag som jeg publiserte den første analysen og ba om innsyn.
Etter 34 dager uten dokumenter, avslag eller oppgitt behandlingstid purret og klaget jeg 20. juli. Den første dokumentpakken kom 30. juli, etter 44 kalenderdager. Den ga seks dokumenter med arkitektur, estimater og beslutningsgrunnlag. Den 3. august kom kontrakten, tildelingsbrevet, engasjementsbrevet, en ny kostnadsoversikt og punktvise svar fra prosjektledelsen.
Del 1: Teknologien bak Veten AI-plattform
Den første analysen tok for seg teknologien og den manglende prislappen. Utgangspunktet var at 15 kommuner hadde fått en felles AI-assistent, mens offentligheten ikke fikk se noe samlet regnestykke. Analysen pekte på et grensesnitt basert på eksisterende open source, eksterne modeller via API og kostnader til drift, integrasjon og arbeidstimer.
Innsynsdokumentene bekreftet senere hovedtrekkene. PwCs tilbud beskrev en open source-front-end med Azure-tjenester i backend, og mye peker mot LibreChat, som er et åpent chat-grensesnitt med støtte for flere modellleverandører. Plattformen skulle gi kommunene felles innlogging, mer kontroll over løsningen og mulighet til å bygge videre uten å kjøpe et fullt abonnement til hver eneste ansatt.
Den tekniske ideen var derfor ikke problemet. Et interkommunalt samarbeid kan dele utviklingskostnader, bygge kompetanse ett sted og betale for faktisk modellbruk. Spørsmålet var om den samlede kostnaden og sammenligningen med kommersielle alternativer kunne dokumenteres. Det kunne ikke lanseringsteksten svare på.
Del 2: Innsynskravet som ble liggende
Del 2 dokumenterte hva som skjedde etter innsynskravet. Kravet ble sendt 16. juni, raskt videresendt fra IKT Nordhordland til Region Nordhordland og deretter stående uten synlig behandling. Da det hadde gått 34 dager, hadde jeg verken fått dokumenter, avslag eller beskjed om forventet behandlingstid.
Poenget var ikke å påstå at stillheten beviste at noen skjulte noe. Poenget var at stillhet ikke er behandling. Offentleglova § 29 sier at innsynskrav skal avgjøres uten ugrunnet opphold, og Sivilombudets innsynsguide forklarer at de fleste krav normalt bør behandles samme dag eller innen én til tre arbeidsdager.
Åpenhet er lett når den består av en lanseringstekst om innovasjon og samarbeid. Den virkelige testen kommer når noen ber om beslutningsgrunnlaget og regningen. Ti dager etter purringen begynte dokumentene å komme, men heller ikke den første leveransen ga et komplett svar.
Del 3: Dokumentene bekreftet teknologien og viste estimatene
Del 3 gikk gjennom de seks første innsynsdokumentene. De viste et utviklingsestimat på 1 579 500 kroner i normalscenarioet og 2 187 000 kroner i verstefallsscenarioet. Det opprinnelige anslaget for lisens og drift var rundt 830 000 kroner årlig ved 5 000 aktive brukere per uke.
Et revidert scenario fra mars 2026 anslo cirka 714 319 kroner i året til infrastruktur og AI-tjenester. Det var et interessant tall, men fortsatt en simulering basert på antakelser om bruk. Dokumentpakken viste også hvorfor sammenligningen med 40 til 50 millioner kroner i årlige fullprislisenser ble for pen: Veten ble regnet med antatt faktisk bruk, mens alternativet ble regnet som full lisens til alle 10 000 ansatte.
Dokumentene gjorde samtidig prosjektet lettere å forstå og ga den første analysen betydelig støtte. De viste at Veten kunne være et godt kjøp, men de inneholdt ikke faktiske prosjektkostnader, kontrakter, intern timebruk eller filene bak simuleringen. Det var altså mer åpenhet, bare ikke sluttregningen.
Del 4: Faktiske kostnader, interne årsverk og det som mangler
Del 4 la de faktiske oppgitte kostnadene ved lansering fram. Den nye oversikten viser 1 984 700 kroner ekskl. mva. til PwC fra november 2025 til mai 2026. I tillegg kommer 123 229 kroner til Azure og AI-modeller fra mars til mai. De to oppgitte totalene summerer seg til minst 2 107 929 kroner.
Bare PwC-tabellen er uttrykkelig merket ekskl. mva., så hele totalsummen kan ikke omtales slik. PwC-beløpet ligger dessuten mellom normal- og verstefallsscenarioet: omtrent 25,7 prosent over det første og 9,3 prosent under det siste. Det er ikke dokumentert grunnlag for å kalle dette en budsjettsprekk.
Regnestykket er likevel ikke komplett. Svaret på innsynskravet oppgir omtrent 1,5 interne årsverk uten kroneverdi. Det er uklart nøyaktig hva anslaget omfatter, og uten et bedre grunnlag er det ikke mulig å sette en troverdig kroneverdi på arbeidet. Men fast ansatte blir ikke gratis fordi arbeidet føres et annet sted. Framtidig opplæring, drift, forvaltning og videreutvikling kommer også i tillegg.
Dokumentpakken inneholder et nytt sammendragsark, ikke fakturaene og timespesifikasjonene som kunne kontrollert PwC-beløpet på bilagsnivå. Simuleringsfilene er heller ikke tilgjengelige for ny kjøring, og enkelte svar trenger mer forklaring. Tildelingsbrevet navngir for eksempel fem tilbydere, mens svaret på innsynskravet omtaler 17 tilbud. Det kan finnes en enkel forklaring, men den følger ikke av materialet som er oversendt.
Hva viser Veten-dokumentene om personvern og GDPR?
Dokumentasjonen beskriver Azure og Entra ID, sammen med identifiserbare brukerprofiler, logger og lagret innhold. I svaret på innsynskravet skriver prosjektledelsen at databehandleravtaler ikke er relevante fordi løsningen verken har eksterne databehandlere eller bruker sensitive personopplysninger. Det avklarer ikke alene om vanlige personopplysninger behandles, hvilke eksterne databehandlerroller som finnes, eller hvilke avtaler som dekker behandlingen.
Datatilsynet understreker at rollefordelingen må være klar og dokumentert, og forklarer i veiledningen om databehandleravtaler hvordan behandling på vegne av en annen virksomhet skal reguleres. Microsoft har både et eget Data Protection Addendum for onlinetjenestene og Azure-veiledning som omtaler Entra-profiler, arbeidsinformasjon og systemlogger som personopplysninger.
Dette beviser ikke et GDPR-brudd, og det beviser heller ikke at databehandleravtaler mangler. Det kan finnes overordnede Azure-avtaler som dekker behandlingen. Poenget er at materialet jeg har fått, ikke gir et tilstrekkelig kontrollgrunnlag for rollefordelingen. Del 4 går grundigere gjennom personvernsvaret og resten av dokumentasjonen.
Hva er den samlede dommen over Veten?
Veten framstår som en god teknisk idé og sannsynligvis et fornuftig kommunesamarbeid. En felles plattform med open source i front, flere mulige modeller og delt kompetanse kan være bedre enn at hver kommune kjøper hver sin lukkede løsning. Den faktiske utviklingskostnaden ligger også under prosjektets verstefallsscenario.
Det er også verdt å skille mellom pris og verdi. En plattform kan koste mer enn først antatt og likevel være lønnsom dersom den sparer arbeidstid, gir bedre tjenester eller reduserer behovet for mange separate avtaler. Men da må nytten måles mot total ressursbruk, ikke bare mot en teoretisk listepris for 10 000 abonnementer. Foreløpig har jeg tall for deler av innsatsen, men ikke et grunnlag som kan avgjøre den langsiktige verdien.
Men den offentlige presentasjonen gjorde det vanskelig å forstå hva som var egenutviklet, hva som var eksisterende teknologi, og hva prosjektet kunne koste samlet. Innsynsrunden ga til slutt mye mer informasjon, men først etter lang ventetid og flere runder. Selv nå finnes det ikke et fullstendig prosjektregnskap med prissatt intern ressursbruk og modne tall for drift, opplæring og nytte.
Derfor er sluttdommen balansert, men ikke ullen: Teknologien har mye for seg. Samarbeidsmodellen kan også ha det. Åpenheten og dokumentasjonen holdt ikke samme nivå som ambisjonene i lanseringen.
De 2 107 929 kronene er et kostnadsøyeblikk, ikke en fullstendig sluttregning. Om Veten faktisk blir et godt kjøp, kan først avgjøres når kommunene kan vise reell bruk over tid, langsiktige driftskostnader og dokumentert nytte. Det er den naturlige neste delen av historien, selv om denne serien stopper her.
Ofte stilte spørsmål
Hvilken rekkefølge bør jeg lese Veten-artiklene i?
Start med den tekniske analysen, fortsett med innsynshistorien, les deretter gjennomgangen av den første dokumentpakken og avslutt med de faktiske kostnadene. Da følger du samme rekkefølge som opplysningene ble kjent, uten at estimater og faktiske tall blandes sammen.
Er 2 107 929 kroner hele prisen på Veten?
Nei. Summen består av oppgitte PwC-kostnader og tre måneder med Azure- og modellkostnader. Omtrent 1,5 interne årsverk mangler kroneverdi, og framtidig opplæring, drift, forvaltning og videreutvikling er ikke en del av en ferdig sluttregning.
Bygget kommunene en egen AI-modell?
Nei. Veten er en kommunalt eid og tilpasset plattform som kobler eksisterende grensesnitt, Azure-tjenester og eksterne AI-modeller sammen. Utviklingsverdien ligger blant annet i sikkerhet, innlogging, integrasjoner, datakontroll, drift og kompetanseoverføring.
Var Veten en dårlig investering?
Det kan ikke konkluderes slik. Arkitekturen og samarbeidsmodellen er fornuftige, og PwC-kostnaden ligger under verstefallsscenarioet. Men reell bruk, langsiktig drift og dokumentert nytte må måles over tid før kommunene kan vise om investeringen faktisk lønner seg.
