Veten: 10.000 kommuneansatte på Vestlandet fikk AI-assistent – men hva koster det?

10.000 kommuneansatte på Vestlandet fikk sin egen AI-assistent denne uka. Prislappen? Den vil ingen oppgi. Men regnestykket er faktisk mer interessant enn mangelen på svar.

Det interkommunale samarbeidet DigiNH – Digitalisering Nordhordland har rullet ut en plattform kalt Veten til ansatte i 15 vestlandskommuner: Alver, Aurland, Austevoll, Austrheim, Etne, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy, Samnanger, Sveio, Tysnes, Vaksdal og Vindafjord. 13 kommuner er planlagt inn som neste bølge. Begrunnelsen fra prosjektlederne er at en felles løsning kan bli billigere enn å kjøpe individuelle lisenser fra utenlandske leverandører. Det er en påstand som fortjener å bli sett etter i sømmene.

For å forstå hva Veten faktisk er – og om regnestykket holder vann – er det verdt å se på hva som egentlig er bygget her, og hva det sannsynligvis koster.

Hva er Veten – og hva er det ikke?

Veten er ikke en ny AI-modell. Det er heller ikke noe kommunene har laget fra bunnen av. Plattformen er bygget på LibreChat, et open source-prosjekt som fungerer som et selvhostet chat-grensesnitt. Tenk på det som en slags privat kopi av ChatGPT-grensesnittet, der du selv bestemmer hvilke modeller som brukes bak.

Det tekniske poenget her er viktig: LibreChat kjører ikke AI-modeller lokalt på kommunenes servere. Det er et skall – et brukergrensesnitt med innlogging, samtalehistorikk og tilgangsstyring – som sender forespørsler via API til eksterne modeller. I dette tilfellet OpenAI og Mistral. Kommunene eier altså skallet og kontrollen over hvem som logger inn og hva som lagres, men selve intelligensen leveres fortsatt fra utenlandske servere.

«Kontroll over egne data» betyr at samtalelogger og brukerinformasjon ligger hos kommunene (eller deres driftspartner), og at API-avtalene er lagt opp slik at data ikke brukes til å trene modellene. OpenAI-integrasjonen er trolig via Azure OpenAI Service i en EU-region – dette er standardoppsettet for offentlige aktører i Europa og gir GDPR-dekning via Microsofts databehandleravtaler. Mistral er det franske alternativet, og kan kjøres via Mistrals eget EU-API eller self-hostes for de mindre modellene – det er grunnen til at det nevnes som det «trygge europeiske» valget. Akkurat denne avveiningen er kjernen i en god AI-implementering i organisasjoner med GDPR-krav: hvor data fysisk ligger, og hvem som har behandleransvaret.

Hva koster egentlig «gratis»?

LibreChat er gratis programvare. Det er riktig. Men «gratis open source» er aldri gratis når du drifter det for 10.000 brukere i 15 kommuner. Det er tre reelle kostnader i et slikt oppsett – og ingen av dem er nevnt i de tilgjengelige omtalene av prosjektet.

Den første er drift og hosting. Noen må kjøre serverne. Det kan være kommunale servere, en skyplattform som Azure eller AWS, eller en leverandør. Uansett er det driftskostnader som løper månedlig – inkludert sikkerhetsoppdateringer, overvåkning og vedlikehold. Den andre er API-tokens. Hver gang en ansatt stiller et spørsmål til Veten, sendes det et kall til OpenAI eller Mistral, og det koster penger per token (per ord, grovt sagt). Det er ikke dyrt per kall, men 10.000 brukere er 10.000 brukere. Den tredje – og ofte den dyreste – er arbeidstimer. Noen har brukt tid på å bygge dette, konfigurere det, integrere det og ikke minst: lære opp 10.000 ansatte fordelt på 15 kommuner i 15 ulike administrative enheter.

Den totale summen er ikke offentlig. Prosjektleder Lars Tveit og styreleder Jo Tømmerbakke har ikke publisert budsjett, driftskostnader eller finansieringsdetaljer. Det nærmeste vi kommer en begrunnelse er påstanden om at en felles løsning «kan bli rimeligere enn å kjøpe individuelle lisenser». Det er ikke et regnestykke. Det er en hypotese.

Kan de faktisk ha rett i det?

Her er den ærlige versjonen: påstanden er plausibel. Men det avhenger helt av ett tall ingen oppgir.

Alternativet de sammenlikner seg med er lisenser fra «utenlandske leverandører». Microsoft Copilot koster rundt 300 kroner per bruker per måned. Google Gemini for Workspace ligger på omtrent 200 kroner. Ganger du 10.000 brukere med Copilot-prisen over ett år, ender du på omtrent 36 millioner kroner. Men merk: det er et regnestykke for fullprisede lisenser, ikke et tall noen har oppgitt for Veten. Det er bare referansenivået de selv måler seg mot.

Den kritiske variabelen er hvor mye en gjennomsnittlig kommuneansatt faktisk bruker AI. En pleieassistent, en saksbehandler på byggesak, en barnehageassistent – de er alle med i de 10.000. Sannsynligvis bruker mange av dem AI sporadisk, kanskje noen ganger i uka. Med token-basert betaling betaler du for faktisk bruk, ikke for et flatt abonnement. Lav snittbruk gjør at token-regningen kan bli langt under det lisens-tallet. Det er selve poenget med en slik løsning, og det er også grunnen til at betaling per token via API ofte slår flate abonnementer for organisasjoner med ujevn bruk.

Men det forutsetter at du faktisk vet hva snittbruken er. Og det vet vi ikke her – fordi det ikke er lagt fram. Påstanden om at det er billigere er altså ikke feil, men den er heller ikke dokumentert. Det er et kvalifisert anslag presentert som om det var et fasitsvar.

Hvem betaler, uansett?

Finansieringen er 100% offentlig, uansett hvilken lomme pengene tas fra. Kommunene bruker egne budsjetter – det vil si kommunale skatteinntekter og statlige overføringer. En del av slike digitaliseringsprosjekter finansieres via DigiFin, KS sin finansieringsordning for kommunesektoren, med en grunnkapital på rundt 316 millioner kroner – der blant annet 125 millioner kom fra Kommunal- og distriktsdepartementet, og resten dekkes av en avgift per innbygger i kommunene som deltar.

Det er verdt å nevne ikke fordi det er feil å bruke offentlige midler på digitalisering, men fordi det avdemper litt av «vi sparer penger»-narrativet. Pengene som brukes, er ikke kommunedirektørenes egne. Det er skattepenger – fra de samme ansatte som nå får AI-assistenten. Det gjør ikke prosjektet dårlig, men det betyr at åpenhet om prislappen er rimelig å forvente.

Det harde tallet finnes trolig i DigiNH og IKT Nordhordland sine saksframlegg fra politisk behandling. Et innsynskrav etter offentlighetsloven ville gitt svaret svart på hvitt. Det er ikke vanskelig å sende – kommuner er pliktige til å gi innsyn i slike dokumenter.

Er dette egentlig en god idé?

Interkommunalt AI-samarbeid der mange kommuner deler kostnadene på infrastruktur er fornuftig i seg selv. Det er ikke noe nytt prinsipp – kommuner samarbeider om alt fra renovasjon til IT-drift. At 15 kommuner deler utviklingskostnaden for en felles plattform i stedet for å betale hvert sitt fulle abonnement til Microsoft er logisk.

LibreChat som plattform er solid, aktivt vedlikeholdt og brukt av mange. Det er ikke et hjemmestrikket prosjekt – det ble faktisk kjøpt opp av analyse-selskapet ClickHouse i november 2025, noe som gir det et mer stabilt fundament fremover. Integrasjon mot OpenAI og Mistral via API er standardpraksis. Ønsket om et nynorsk grensesnitt er en interessant detalj – LibreChat er fullt mulig å tilpasse språklig, og det signaliserer at prosjektlederne tenker på brukeropplevelse og ikke bare teknologi.

Det som mangler er ikke prosjektet i seg selv – det er dokumentasjonen på at det faktisk er billigere. Det er en svak side ved kommunikasjonen rundt det. En åpen etterkalkyle, ikke bare et løfte om besparelse, er det som skal til for at «vi sparer penger» er noe annet enn et postulat. Når det ikke legges frem, er det litt vanskelig å ta påstanden for god fisk.

Vestland tar i hvert fall et steg i retning av å bygge noe selv i stedet for å kjøpe hyllevare. Det er en interessant utvikling i et marked der de store tech-selskapene gjerne vil låse alle inn i egne plattformer. For å forstå mer om hva open source-alternativer faktisk innebærer – og hva «gratis» egentlig koster – er guiden til open source AI et nyttig utgangspunkt.

Veten er heller ikke alene. Vestland fylkeskommune har sitt eget interne AI-prosjekt kalt Mimir, en egenutviklet assistent for de ansatte. Det er en trend, ikke en engangsgreie. Spørsmålet er om offentligheten noen gang får vite hva det faktisk koster.

Jeg har sendt innsynskrav til IKT Nordhordland og bedt om prislappen svart på hvitt. Kommer med oppdatering hvis de mener spørsmålet er verdt et svar.

Ofte stilte spørsmål