Innhold Vis
xAI trener tre Grok-modeller samtidig. Colossus 2 skalerer mot 2 gigawatt. Ti av tolv opprinnelige grunnleggere er borte. Og Elon Musk sier at om tre år vil du trenge James Webb-teleskopet for å se hvem som er nummer to.
Det er mye å ta inn over seg. Men det er faktisk akkurat det som skjer hos xAI akkurat nå – og det er et av de mest interessante selskapene å følge med på i 2026. Ikke fordi Musk alltid har rett. Men fordi ressursene og intensjonen er reell på en måte som er vanskelig å avfeie.
Jeg vil gå gjennom hva som faktisk skjer: Grok 5-treningen på Colossus 2, den aggressive rekrutteringen, rombaserte datasentre som ikke lenger er science fiction, og hva Grok 420 faktisk er bra for i dag. Pluss litt om den underlige Karpathy-jobblisten som ble trukket ned rett etter at Musk ga sin velsignelse.
xAI river ned og starter på nytt – hvorfor?
Musk innrømte nylig at xAI «ikke ble bygget riktig første gang». Det er en tøff innrømmelse, og det forklarer mye av det vi ser nå. Ti av tolv opprinnelige grunnleggere har forlatt selskapet – burnout og prestasjonspress er de mest nevnte grunnene. Bare tre originale grunnleggere er igjen, inkludert Musk selv.
Dette er ikke et tegn på kollaps. Det er et tegn på at selskapet bygger noe nytt fra bunnen av, og at de som ikke passer inn i den nye retningen forlater. Det skjer i mange tech-selskaper i vekstfasen. Det minner litt om hva som skjedde i OpenAI da Altman-leiren tok over kursen.
Resultatet er en aggressiv rekrutteringskampanje. xAI har hentet Andrew Milik og Jason Ginsburg fra Cursor – to av folka bak kodeverktøyet som har vokst eksplosivt det siste året. De har også hentet Deventra Chaplot, medgrunnlegger av Thinking Machines Lab og eks-Mistral – spesifikt for modelltrening, noe som sterkt antyder at han jobber med Grok 5.
Og her er noe jeg synes er fascinerende: xAI rekrutterer aktivt fra Wall Street. Bankfolk, porteføljeforvaltere, tradere, kredittanalytikere. Ikke til finansrollen – til datamerking og spesialisert treningsdata. Det er samme strategi som Anthropic bruker. Domeneeksperter som faktisk kan vurdere om modellen gir gode svar innen sitt felt.
Hva er Colossus 2, og hvorfor er 2 GW et vanvittig tall?
Colossus 2 er ifølge xAI verdens første gigawatt-skala AI-beregningskluster – og det skalerer mot 2 gigawatt kapasitet. For å sette det i perspektiv: et gjennomsnittlig norsk kraftverk produserer 100-200 megawatt. Colossus 2 alene bruker mer strøm enn hele Bergens strømbehov.
Grok 5 trenes på Colossus 2 akkurat nå. Tre modeller simultant, ifølge Musk. Det gir mening om du vil teste ulike arkitekturer eller tilnærminger i parallell og velge den beste for produksjon.
SpaceX-xAI-fusjonen – verdsatt til 1,25 billioner dollar – er ikke bare et finansielt grep. Den gir xAI tilgang til SpaceX sin infrastruktur, logistikk og – det viktige – romkapasiteten.
Er rombaserte datasentre faktisk mulig?
La meg starte med det som overrasket meg mest: Google har allerede et prosjekt som heter Suncatcher. Det er rombaserte solcellesatellitter som sender energi til bakken. Google lanserer sine første to satellittkonstellasjoner i 2026. Nvidia har publisert lignende ideer. Dette er ikke Musk alene i hjørnet med en drøm.
Googles estimat er at rombaserte datasentre innen 2035 vil koste det samme som bakkebaserte. Det er aggressivt, men det er Googles egne anslag – ikke spekulasjon fra en tilfeldig kilde.
Fordelen er elegant: satellitter i solsynkron lav jordbane får konstant sollys – 24 timer i døgnet. Intet behov for batteri eller backup-kraft. Og ingen varme å kvitte seg med på bakken, fordi varme i verdensrommet stråles ut direkte. Det er faktisk lettere å kjøle store beregningssystemer i verdensrommet enn på bakken.
Jeg har tidligere skrevet om Musks planer for AI-servere i verdensrommet – den gangen virket det litt vilt. Nå, med Googles Suncatcher og Nvidias interesse, begynner konseptet å ligne mer og mer på noe faktisk reelt.
For Norge sin del er det interessant: vi har hatt en konkurransefordel med kaldt klima og billig vannkraft for datasentre. Fremkommer rombaserte datasentre som en reell alternativ infrastruktur, forsvinner den fordelen. Men vi er ikke der ennå – og mye kan skje på veien mot 2035.
Hva er Grok 420 faktisk god for i dag?
Midt i all fremtidsspekk er det verdt å se på hva som faktisk eksisterer. Grok 420 er en sterk modell på noen spesifikke ting:
- Sanntidssøk: 200-400 kilder per søk, inkludert X/Twitter der nyheter ofte bryter først. På LM Arena er Grok 420 #2 for søk – rett bak Claude Opus 4.6.
- Bilde og video: Grok Imagine er topp 10 for tekst-til-video, og #1 for bilde-til-video og videoredigering ifølge samme arena.
- API-tilgang: Nå tilgjengelig via OpenRouter. Jeg skrev en komplett guide til Grok 4.20 Beta via OpenRouter – den dekker fire-agent-arkitekturen med Harper, Benjamin og Lucas som jobber parallelt.
Svakheten? Koding. Grok 420 er ikke på nivå med Claude Opus 4.6 der ennå. Det er en kjent svakhet som xAI åpent erkjenner.
Hvor langt bak er xAI egentlig?
Peter Wilderfords rangering av AI-selskaper sier: Anthropic, Google og OpenAI delt på topp, Meta og xAI syv måneder bak. Det er ikke et ubetydelig gap.
Men rangeringen er statisk. Den sier ingenting om fart. Og farten til xAI akkurat nå – tre modeller simultant på Colossus 2, rekruttering fra Cursor og Mistral, SpaceX-fusjon – er høy. Om det er høyt nok til å ta igjen i 2026, slik Musk hevder, vet ingen.
Musks konkrete påstand: «om tre år vil du trenge James Webb-teleskopet for å se hvem som er nummer to». Det er en quote som sier mye om ambisjonsnivå og lite om realisme. Musk er kjent for å sette aggressive mål, bomme tidsmessig, men likevel levere noe imponerende til slutt. SpaceX er det åpenbare eksemplet.
Jeg er usikker på om xAI tar igjen Anthropic og OpenAI i 2026. Men jeg er ganske sikker på at de ikke er irrelevante. Grok 5 blir interessant å se.
Karpathy-listen over AI-utsatte jobber – og hva den egentlig sier
Litt på siden av Grok 5-historien, men relevant: Andrej Karpathy kartla alle jobber i USA og scoret dem på AI-eksponering. Gjennomsnittsscore: 5,3 av 10. Softwareutviklere scoret 8-9. Taktekkere 0-1. Medisinske transkribenter var øverst på risikolisten.
Interessant nok ble listen raskt trukket ned etter at den fikk massiv oppmerksomhet. Musk kommenterte med «alle jobber vil bli valgfrie – det vil komme universell høy inntekt». Det er en vakker tanke, og kanskje realistisk på lang sikt. Men det hjelper lite for de som mister jobben i overgangsfasen.
Poenget er at vi snakker om en teknologi som allerede forandrer arbeidsmarkedet nå – ikke om ti år. Og at selskaper som xAI, med Colossus 2 og Grok 5, akselererer den endringen. Grok 5 vet vi lite om ennå, bortsett fra at den trenes på verdens kraftigste AI-kluster. Det er ikke uvesentlig. Jeg venter spent – og med en rimelig dose skepsis til Musks tidslinjepåstander.
