Pythagoras og den rareste kulten i historien

Pythagoras og den merkeligste kulten i historien har vekket interesse hos forskere i århundrer. Denne gåtefulle gruppen, ledet av den mystiske figuren Pythagoras, fortsetter å fascinere og forvirre moderne publikum. Fra anklager om vold og drap til kultens overholdelse av uvanlige ritualer og prinsipper, er historien om Pythagoras og hans tilhengere innhyllet i mysterium. Troen på sjelens vandring, vegetarianisme og overnaturlige krefter, kombinert med strenge regler og ekstrem lojalitet, maler et fengslende bilde av denne spesielle kulten. I denne artikkelen vil den bisarre og fascinerende verdenen til Pythagoras og hans tilhengere utforskes, og belyse de merkelige og fengslende aspektene ved dette historiske mysteriet. Les mer om Pythagoras kult i dette innlegget.

Hovedpoengene

• Pythagoras kult trodde på sjelens transmigrasjon, praktiserte vegetarisme og æret hellige tall.
• De sverget en ed til Pythagoras og tilbad ham som en guddommelig sønn av en gud med overnaturlige krefter.
• Kulten overholdt strenge regler, inkludert avholdenhet fra kjøtt og fem års stillhet.
• Kvinner deltok aktivt og hadde innflytelsesrike posisjoner innenfor den pythagoreiske kulten, og utvidet dens rekkevidde og innflytelse.

De Enigmatiske Troene til Pythagoras Kult

Pythagoreerne holdt seg inderlig til troen på sjelens vandring og praktiserte vegetarisme som en del av deres daglige liv, og omfavnet disse prinsippene med ubøyelig hengivenhet. Pythagoras, den gåtefulle lederen av kulten, innprentet i sine tilhengere troen på at tall var de grunnleggende elementene som formet universet. Pythagoreerne betraktet tall som hellige, med spesiell ærbødighet for tall som syv, åtte og ti. Å bli med i kulten innebar å sverge en ed til det hellige trekanter og til Pythagoras selv, en skikkelse fryktet for sin mystiske makt over tallenes hellighet.

Kultens medlemmer var overbevist om at Pythagoras besatt overnaturlige krefter og var den guddommelige sønnen til en gud, som hadde blitt gjenfødt flere ganger. Legender tilskrev ham magiske evner, inkludert evnen til å kommunisere med dyr. Kultens overholdelse av strenge regler, som avholdenhet fra kjøtt og fem års taushet, viste deres ubøyelige forpliktelse til Pythagoras’ tro. Pythagoreernes tilbedelse av tallet ti med en spesifikk bønn og deres takknemlighet til gudene for å løse matematiske teoremer, understreket kultens dypt forankrede hengivenhet til deres uvanlige tro.

Bizarre praksiser til Pythagoras etterfølgere

Pythagoras’ tilhengere engasjerte seg i merkelige ritualer og skikker som gjenspeilet deres ubøyelige hengivenhet for hans lære. Disse bisarre praksisene inkluderte:

1. Strenge regler og observanser: Pythagoras’ tilhengere måtte følge strenge regler, som spesifikke instruksjoner om hvilken sko de skulle ta på først og å unngå offentlige veier. De måtte også opprettholde fem års stillhet, for å understreke betydningen av selvkontroll og renhet.
2. Vegetarianisme og gjenfødelses-tro: Pythagoreerne avstod fra å spise kjøtt, i tråd med Pythagoras’ forbud, og trodde på sjelens gjenfødelse, påvirket av ideen om reinkarnasjon.
3. Dyrking av tall og matematiske teoremer: De anså visse tall og matematiske teoremer som hellige, og takket gudene for å løse matematiske problemer.

Disse praksisene var en integrert del av tilhengernes forpliktelse til Pythagoras’ lære og bidro til kultens gåtefulle natur. Imidlertid var disse uvanlige skikkene ikke den eneste kontroversielle aspektet ved den pythagoreiske kulten, da mørke anklager mot Pythagoras selv også kastet en skygge over gruppens historie.

Mørke påstander mot Pythagoras

Midt i kontroverser og rykter rundt Pythagoras, har det dukket opp anklager om vold og drap, som reiser spørsmål om kultlederens sanne natur og praksis. De mørke anklagene mot Pythagoras inkluderer historier om at han druknet et medlem som utfordret hans grunnleggende prinsipper, og den mystiske drukningen av Hippasus, som utgjorde en trussel mot pythagoreiske tro ved å oppdage kvadratroten av to. Disse beretningene kaster lys over en mørkere side av Pythagoras-kulten, og utfordrer oppfatningen av Pythagoras som en velgjørende og opplyst figur.

Videre bidrar kultens merkelige ritualer og tro, som en taushetsed for nye medlemmer, strenge diettrestriksjoner og merkelige daglige observanser, til den gåtefulle naturen til Pythagoras-kulten. I tillegg bidrar Pythagoras’ påståtte overnaturlige evner, inkludert å forutsi jordskjelv, kommunisere med dyr og besitte et bokstavelig talt gullben, til mystikken rundt kulten. Disse mørke anklagene og merkelige fakta om Pythagoras maler et komplekst og urovekkende bilde av kultlederen og hans tilhengere, og kaster en skygge over deres velgjørende og opplyste omdømme.

Overnaturlige krefter og tro

Viser frem mystiske evner og forkynner esoteriske tro, omfavnet Pythagoras og hans tilhengere en verdensanskuelse dypt forankret i overnaturlige krefter og numerologisk ærbødighet. Deres kult, sentrert rundt Pythagoras’ lære, var preget av en dyp tro på tallenes mystiske egenskaper og en tro på sjelens vandring. Pythagoreernes overnaturlige tro og praksis inkluderte:

1. Pythagoras’ Superkrefter: Ifølge beretninger besatt Pythagoras ekstraordinære evner, inkludert evnen til å kommunisere med dyr og utøve kontroll over dem gjennom sin stemme. Hans tilhengere æret ham for hans mystiske herredømme over tallenes hellighet og hans påståtte overmenneskelige krefter, som å temme ørner.
2. Troen på sjelens vandring: Kulten holdt fast ved konseptet om sjelens vandring, som hevdet at sjelen kunne bli født på ny i forskjellige kropper. Pythagoras hevdet å ha opplevd flere reinkarnasjoner før han nådde sin nåværende form, noe som ytterligere forsterket troen på overnaturlige hendelser.
3. Numerologisk ærbødighet: Pythagoreerne hadde en fast overbevisning om at tallene var fundamentale for å forstå universet. De anså visse tall, som syv, åtte og ti, som hellige, og tilbød bønner for å tilbe tallet ti og æret Tetraktys, et symbol som representerte deres mystiske ærbødighet for tallene.

Pythagoras Kult tro på overnaturlige krefter og tro, sammen med deres unike praksis, bidro til deres gåtefulle rykte i historien.

Ekstrem lojalitet og strenge observanser

Pythagoreerne viste ekstrem lojalitet og streng overholdelse gjennom sin urokkelige forpliktelse til kultens prinsipper og den strenge etterlevelsen av foreskrevne regler og ritualer. Å bli med i kulten krevde en høytidelig ed til det hellige triangelet og Pythagoras selv, som understreket den ekstreme lojaliteten og forpliktelsen til kultens tro. Nybegynnere måtte opprettholde fem års stillhet, som viste de strenge observansene og disiplinen som var nødvendig for å bli medlem. I tillegg forbød Pythagoras forskjellige handlinger, inkludert å røre ilden med jern og smake mat som falt under bordet, noe som demonstrerte overholdelsen av spesifikke regler og ritualer innenfor kulten.

Dessuten trodde Pythagoras at kroppsvæsker var en del av en persons sjel, noe som førte til at han lærte sine følgere å avstå fra sex når det var mulig, noe som illustrerte de strenge observansene og vektleggingen av selvkontroll innenfor kulten. Pythagoreerne hadde strenge regler, som instruksjoner om hvilken sko de skulle ta på først, noe som viste de omhyggelige observansene og oppmerksomheten på detaljer som var nødvendig i deres daglige liv. Denne urokkelige forpliktelsen og hengivenheten til kultens prinsipper la grunnlaget for den ekstreme lojaliteten og de strenge observansene som ble observert innenfor det pythagoreiske samfunnet.

Kosthold og leveregler

Denne ekstreme lojaliteten og de strenge observansene gjaldt også kultens kostholdspraksis, spesielt deres vegetarianisme. Pythagoreernes tro på gjenfødelse, påvirket av ideen om reinkarnasjon, førte dem til å overholde et strengt vegetarisk kosthold. Denne kostholdsrestriksjonen var ikke bare en preferanse, men en fundamental del av deres urokkelige forpliktelse til kultens prinsipper. Den strenge overholdelsen av vegetarianisme var en tydelig demonstrasjon av deres dedikasjon og lydighet til Pythagoras og kultens tro og praksis. Dessuten styrket denne kostholdsdiseplinen dybden av deres lojalitet og den strenge overholdelsen av kultens foreskrevne regler og ritualer. Denne urokkelige lojaliteten og strenge observansene i alle aspekter av deres liv var sentrale for den gåtefulle naturen til den pythagoreiske kulten.

Denne ekstreme lojaliteten og strenge observansene begrenset seg ikke bare til kostholdspraksis, men gjennomsyret også alle aspekter av det pythagoreiske livsstilen, og formet deres samspill, atferd og daglige rutiner. Kultens strenge reguleringer og ukompromissende dedikasjon til sine prinsipper skapte et miljø preget av urokkelig etterlevelse av foreskrevne regler og ritualer. Denne ubøyelige forpliktelsen til kultens tro og praksis illustrerer ikke bare medlemmenes ekstreme lojalitet, men fremhever også de strenge observansene som styrte hvert aspekt av deres liv. Pythagoreernes dedikasjon og lydighet til disse prinsippene og reguleringene var fundamentale for kultens gåtefulle natur, og formet deres identitet og innflytelse innenfor det gamle samfunnet.

Denne urokkelige forpliktelsen til ekstrem lojalitet og strenge observanser gjaldt også den aktive kvinnelige deltakelsen innenfor den pythagoreiske kulten, og formet dynamikken og innflytelsen til kvinner innenfor fellesskapet.

Kvinnelig deltakelse og innflytelse

Kvinner deltok aktivt og utøvet innflytelse innenfor den pytagoreiske kulten, og bidro betydelig til dens gåtefulle karakter og samfunnsmessige innvirkning. Deres deltakelse i kulten som tilba pytagoreisk filosofi var tydelig gjennom ulike aspekter:

1. Likebehandling: Kvinnelig deltakelse i den pytagoreiske kulten var bemerkelsesverdig på grunn av den likebehandlingen de fikk. Ikke bare fikk de lov til å bli med i kulten, men de hadde også muligheten til å stige til prominente stillinger innen dens rekker, og utfordre de tradisjonelle kjønnsrollene på den tiden.
2. Innflytelse på nye initierte: Kvinnelige pytagoreere spilte en avgjørende rolle i å påvirke nye initierte og videreføre kultens lære og tro. Deres aktive deltakelse i kultens aktiviteter og ritualer bidro til å forme den filosofiske og åndelige utviklingen til dens medlemmer.
3. Bidrag til pytagoreisk filosofi: Theano og Timycha, fremtredende kvinnelige pytagoreere, gjorde betydelige bidrag til forståelsen og spredningen av pytagoreisk filosofi. Theanos tilknytning til flere forfalskede verk og Timychas ekstreme offer for å beskytte kultens hemmeligheter understreker dybden i deres deltakelse og innflytelse.

Den aktive deltakelsen av kvinner i den pytagoreiske kulten bidro ikke bare til dens mystikk, men utvidet også dens rekkevidde og innvirkning på det gamle samfunnet.

Beskyldninger om vold og drap

Beskyldninger om vold og drap ble hyppig rettet mot Pythagoras og hans tilhengere, og kastet en skygge av kontrovers over kultens gåtefulle rykte. Kultlederen Pythagoras ble konfrontert med anklager om å ha drept et medlem, Hippasus, som våget å utfordre hans grunnleggende prinsipper. Historiene antyder at Hippasus enten møtte sin skjebne ved å bli dyttet overbord og druknet av Pythagoras, eller at han ble myrdet for å ha oppdaget kvadratroten av to, noe som motsa pythagoreiske tro.

Oppdagelsen av irrasjonale tall og de mystiske omstendighetene rundt Hippasus’ skjebne bidro til anklagene om vold og drap innenfor det pythagoreiske fellesskapet. Disse beskyldningene forsterket den gåtefulle og beryktede ryktet til Pythagoras og hans tilhengere, og bidro til å opprettholde deres kontroversielle natur. Den mørke siden av vold og drap vevet sammen med de spesielle troene og praksisene til pythagoreerne, og bidro til kultens mystikk. Denne delen av deres historie har fortsatt å fascinere forskere og historikere, og legger til flere lag av kompleksitet i den allerede bisarre fortellingen om Pythagoras og hans tilhengere.

Særheter ved Pythagoras kult

Pythagoras’ kult viste særheter i deres tro og praksis, og formet deres gåtefulle rykte gjennom historien. Disse særhetene inkluderte:

1. Vegetarianisme: Pythagoras’ forbud mot kjøttkonsum, sammen med forbudet mot å spise bønner, ble ansett som merkelig på hans tid. Kultens strenge overholdelse av vegetarianisme ble påvirket av deres tro på sjelens vandring og helligheten til alle levende vesener.
2. Numerologi: Kultens tro på tallenes hellighet, spesielt syv, åtte og ti, gjenspeilet Pythagoras’ status som matematiker. De tilskrev mystiske egenskaper til disse tallene og inkorporerte dem i deres daglige ritualer og observanser.
3. Reinkarnasjon og mystiske evner: Pythagoras oppmuntret til historier om sine tidligere liv og guddommelige forbindelser, og hevdet å ha blitt reinkarnert flere ganger og være sønn av Hermes. I tillegg påsto han å besitte overnaturlige evner, som å temme ørner og kontrollere dyr med stemmen sin, noe som ytterligere bidro til kultens gåtefulle natur.

Disse særhetene skiller Pythagoras’ kult fra samtids trossystemer og fortsetter å fascinere historikere og forskere på grunn av deres ukonvensjonelle natur.

Ofte stilte spørsmål

Hva var kulten ledet av Pythagoras?

Pythagoras ledet en kult som tilba tall, og trodde at de var essensen av universet. Følgerne dyrket matematikk som hellig, avla eder til trekantene og holdt seg taus i år for å bli medlemmer. De trodde på Pythagoras’ overnaturlige krefter og fulgte strenge regler.

Hva er kulten til pythagoreanismen?

Kulten for pythagoreanismen var en gåtefull gruppe som dyrket tall som den elementære substansen i universet. De hadde strenge observanser, æret spesifikke tall og trodde på de overnaturlige kreftene til deres leder, Pythagoras.