Innhold Vis
Nscale og Microsoft har utvidet samarbeidet i Narvik – og denne gangen er det snakk om 30 000 Nvidia Rubin-GPUer og en investering på rundt 13 milliarder kroner. Det er ikke akkurat lommerusk. Og det er heller ikke tilfeldig at dette skjer i nord.
Anlegget ligger i Kvandal utenfor Narvik, et sted de færreste hadde hørt om for to år siden. Nå er det kjernen i det som ser ut til å bli en av de største AI-infrastruktur-investeringene i norsk historie. Nscale, det britisk-baserte AI-infrastrukturselskapet, startet opprinnelig Stargate Norway-prosjektet i samarbeid med Aker og OpenAI – men OpenAI kom aldri i mål med sin del av avtalen. Microsoft trådte inn i stedet, og nå utvides det samarbeidet ytterligere.
Totalt skal anlegget bli på 230 MW og huse over 100 000 Nvidia-GPUer innen utgangen av 2026. Den nye utvidelsen med 30 000 Rubin-prosessorer er planlagt satt i drift i 2027. Tallene er ganske enkelt absurde – og de forteller en interessant historie om hva som skjer med AI-infrastruktur i Europa akkurat nå.
Hva er Nscale, og hvorfor er de i Narvik?
Nscale ble grunnlagt i 2024 og har vokst med en fart få hadde sett for seg. I mars 2026 hentet selskapet 1,1 milliarder dollar i det som ble kalt den største Serie B-runden i europeisk historie – med Nvidia selv som en av investorene. Det ga selskapet en verdi på 14,6 milliarder dollar (~161 milliarder kroner). To år gammelt selskap. 14,6 milliarder dollar i verdi. Det sier litt om tempoet vi er inne i.
Modellen er enkel: Nscale bygger og drifter store AI-datasentre, og leier ut kapasiteten til techgiganter som Microsoft. Det kalles gjerne «neocloud» – en ny generasjon skyinfrastruktur spesialbygd for AI-arbeidslaster. Microsoft og Nscale inngikk allerede en kontrakt på 6,2 milliarder dollar (~68 milliarder kroner) i 2025. Den nye utvidelsen i Narvik kommer i tillegg.
Og Narvik er ikke tilfeldig valgt. Kraftprisene i Nord-Norge er blant de laveste i Europa. Den kalde luften fungerer som naturlig kjøling og kutter driftskostnadene. Infrastrukturen er god nok. Og – ikke minst – det er politisk trygt. Europeiske selskaper vil ha AI-infrastruktur på europeisk jord, under europeiske lover, ikke i et Amazon-datasenter i Virginia.
Hva er Nvidia Rubin – og hvorfor er det viktig?
Nvidia lanserte Rubin-generasjonen som etterfølgeren til Blackwell. Der Blackwell revolusjonerte treningskapasiteten for store språkmodeller, presser Rubin ytelsen ytterligere – med raskere HBM-minne, bedre NVLink-forbindelser mellom brikker, og bedre energieffektivitet per beregning.
30 000 Rubin-GPUer er ikke lite. For å sette det i perspektiv: en enkelt Nvidia H100 (forrige generasjon) kostet rundt 35 000 dollar på det meste. Rubin-prosessorene er enda dyrere – og 30 000 av dem representerer en av de større GPU-konsentrasjonene utenfor de aller største techgigantenes egne anlegg. Det er nettopp grunnen til at investeringen havner på 13 milliarder kroner.
Jeg har skrevet om GPU-markedet og hvorfor AI-maskinvare er svindyr – og Rubin-generasjonen endrer ikke på den dynamikken. Nvidia har fortsatt kontroll over 80-90 prosent av markedet for avanserte AI-akseleratorer.
Hva skal Microsoft bruke kapasiteten til?
Microsoft er ikke spesifikke på dette, men svaret er ikke vanskelig å gjette. Generative AI-arbeidslaster. Det er kodeordet som brukes i pressemeldingen, og det betyr i praksis: trening og inferens for Copilot, Azure AI-tjenester, og de store språkmodellene som driver Microsofts produkter.
Jon Tinter, president for forretningsutvikling hos Microsoft, sier det slik i pressemeldingen: «Ved å utvide arbeidet med Nscale sikrer vi at Microsofts kunder får tilgang til avansert AI-infrastruktur når etterspørselen øker i Europa.»
Det er ikke tilfeldig at Microsoft velger Europa for denne kapasiteten. Etterspørselen etter Azure AI-tjenester fra europeiske bedrifter og institusjoner vokser raskt – og mange av disse vil ha garanti for at dataene behandles på europeisk jord. Noe som gjør Narvik til et strategisk riktig valg, ikke bare et billig et.
Hva skjedde med OpenAI i Narvik?
Dette er det interessante bakteppet. Stargate Norway ble opprinnelig lansert som et samarbeid mellom Nscale, Aker og OpenAI – Norges bidrag til den globale Stargate-satsingen som OpenAI og SoftBank annonserte tidlig i 2025. Tanken var at OpenAI skulle leie kapasitet i Kvandal.
Men OpenAI kom aldri i mål med sin del av avtalen. Nscale og OpenAI klarte ikke å avslutte en endelig deal, og Microsoft trådte inn som den store kunden i stedet. Ironi at det endte slik, gitt at Microsoft er OpenAIs største investor.
Jeg har skrevet om den absurde OpenAI-finansieringen og hva som driver disse astronomiske beløpene – og Narvik-situasjonen illustrerer godt at AI-infrastruktur-kappløpet handler om mer enn bare modellutvikling. Det handler om hvem som eier beregningskraften.
Hva betyr dette for Norge?
Norge er i ferd med å bli et viktig knutepunkt for europeisk AI-infrastruktur. Det er ikke tilfeldig, og det er ikke bare Narvik. Datasentre flytter mot Arktis av en rekke grunner: billig fornybar kraft, kaldt klima, politisk stabilitet, og ikke minst – avstand fra trengsel og varme i sentral-Europa.
Det betyr arbeidsplasser, det betyr skatteinnbetalinger, og det betyr at norsk infrastruktur kobles direkte på kjernen av global AI-utvikling. Kvandal utenfor Narvik er ikke lenger bare en industritomt – det er en av de viktigste AI-nodene i Europa.
Nscale-sjefen Josh Payne sier det rett fram: «Etterspørselen etter avansert AI-infrastruktur fortsetter å akselerere, og fokus er å få nyeste teknologi online på riktige steder i stor skala.» Narvik er tydeligvis et av de riktige stedene.
Nvidia har investert i Nscale. Microsoft leier kapasiteten. Aker er med på eiersiden. 13 milliarder kroner skal brukes på 30 000 av verdens mest avanserte AI-prosessorer. Og alt dette skjer i en norsk fjord nord for polarsirkelen. Det er ganske sprøtt, egentlig.
Vil du lese mer om Nvidias egne investeringer i AI-infrastruktur – det bildet er like fascinerende fra en annen vinkel.
