Svenske departementer blokkerer ChatGPT og Claude på jobb-PC-ene

De svenske departementene blokkerer ChatGPT og Claude på jobb-PC-ene. Men modellene er ikke borte. Ansatte får fortsatt tilgang til dem gjennom en kontrollert intern plattform, mens Microsoft Copilot blir den brede, godkjente AI-veien for medarbeiderne.

Det skillet er viktig. Dette er ikke et svensk forbud mot OpenAI eller Anthropic, og heller ikke en dom over hvilken språkmodell som er tryggest. Regeringskansliet stenger de åpne nettgrensesnittene på tjenestemaskinene og styrer bruken inn i løsninger arbeidsgiveren har avtale med, gransket og godkjent.

Jeg forstår sikkerhetsproblemet. Ansatte i departementene kan ikke lime sensitiv informasjon inn i tilfeldige nettjenester og håpe at vilkårene ordner resten. Men jeg blir alltid litt skeptisk når «godkjent» ender med at én stor leverandør får hovedinngangen. Sikkerhetsstyring er nødvendig. Én leverandør som portvakt er ikke det samme som sikkerhet.

Hva har de svenske departementene faktisk blokkert?

Regeringskansliet sperret nettgrensesnittene til ChatGPT og Claude på de ansattes tjenestedatamaskiner fra 26. oktober 2026. Regeringskansliet omfatter Statsrådsberedningen, som tilsvarer Statsministerens kontor, og de svenske departementene. SVT gjengir beskjed fra Regeringskansliet om at de åpne tjenestene ikke lenger kan nås direkte fra jobb-PC-ene.

Ansatte henvises i stedet til AI-tjenester arbeidsgiveren har godkjent. Alle medarbeidere skal ha tilgang til Microsoft Copilot, og sikkerheten i den godkjente Copilot-løsningen skal ha blitt skjerpet etter en gjennomgang. Regeringskansliet vil ikke offentliggjøre detaljene i tiltakene, fordi de gjelder sikkerhet.

Det er altså de direkte nettjenestene på arbeidsgiverens maskiner som sperres. Modeller fra OpenAI og Anthropic kan fortsatt ligge bak andre grensesnitt med andre avtaler, logger og tilgangsregler.

Hvorfor er ChatGPT og Claude fortsatt tilgjengelige?

Noen ansatte beholder tilgang til ChatGPT- og Claude-modeller gjennom Intric, en egen plattform for AI-assistenter som Regeringskansliet har utviklet. Sveriges Radio rapporterte 23. oktober at denne plattformen fortsatt skal gi utvalgte medarbeidere tilgang til begge modellfamiliene.

Dermed er ikke modellen i seg selv hovedproblemet. Det avgjørende er hvordan medarbeideren får tilgang, hvilken avtale som gjelder, hva som logges, hvor data behandles, og hvilke opplysninger brukeren får lov til å sende inn. Den samme grunnmodellen kan være tilgjengelig i en åpen forbrukertjeneste, en bedriftsavtale eller en intern plattform med helt forskjellige sikkerhetsrammer.

Dette er også grunnen til at «Claude er blokkert» ikke betyr at svenske myndigheter har konkludert med at Claude er farligere enn Copilot. Regeringskansliet har ikke lagt fram en offentlig teknisk sammenligning som dokumenterer det. De har valgt godkjente kanaler og stengt de andre. Det er tilgangsstyring, ikke en modelltest.

Hvorfor blir Copilot godkjent?

Copilot passer allerede inn i Microsoft-miljøet mange offentlige virksomheter bruker til identitet, dokumenter, e-post, logging og administrasjon. For en IT-avdeling er det enklere å styre én avtalt tjeneste gjennom eksisterende tilgangskontroll enn å forholde seg til private kontoer i en lang rekke åpne AI-tjenester.

Microsoft opplyser at Copilot med bedriftsbeskyttelse omfattes av selskapets vilkår for kommersielle kunder. Spørringer og svar blir logget og kan brukes til revisjon og eDiscovery, mens innholdet ikke brukes til å trene grunnmodellene. Det fremgår av Microsofts dokumentasjon om enterprise data protection.

Det er reelle forskjeller sammenlignet med at en ansatt åpner en privat konto og limer inn materiale uten at arbeidsgiveren har oversikt. Samtidig må «Microsoft har en bedriftsavtale» aldri bli en trylleformel. Feil tilgang til dokumenter, for brede rettigheter og dårlig dataklassifisering forsvinner ikke fordi Copilot-logoen står øverst på skjermen.

Her er haken: Når offentlig sektor velger én godkjent hovedvei, får leverandøren ikke bare en kontrakt. Den får også posisjonen som portvakt for hvordan ansatte tar i bruk AI. De store går som vanlig rett gjennom sikkerhetsporten med ferdige avtaleverk og et helt apparat. Mindre leverandører må håpe at noen har tid og lyst til å vurdere dem. Staten er ikke akkurat kjent for å gjøre slike løp enkle.

Hva er sikkerhetsrisikoen med åpne AI-tjenester?

Den mest nærliggende risikoen er at en medarbeider deler opplysninger som ikke skal ut av virksomhetens kontroll. Det kan være persondata, interne vurderinger, upubliserte dokumenter, sikkerhetsinformasjon eller tekst som er underlagt taushetsplikt. En nyttig AI-tjeneste gjør det svært lett å flytte mye informasjon med kopier og lim inn.

Digitaliseringsdirektør Mikael Wettercrantz skrev ifølge Sveriges Radio på intranettet at bruk av AI-tjenester uten avtale kan få konsekvenser for informasjonssikkerheten. Trafikverkets internrevisjon fant tidligere i 2026 risikofylt bruk av rundt ti ulike AI-tjenester. Eksemplene gjaldt både følsomheten i opplysningene som ble lagt inn, og hvordan AI-svarene ble håndtert.

Det siste blir ofte glemt. Datasikkerhet handler ikke bare om hva du sender til modellen. Det handler også om hva du gjør med svaret. En AI kan finne på fakta, misforstå et dokument eller lage en overbevisende formulering med feil konklusjon. Hvis teksten går rett inn i et notat eller en beslutning uten menneskelig kontroll, hjelper det lite at selve chatten sto bak en godkjent innlogging.

En arbeidsgiver trenger derfor mer enn en blokkeringsliste. Den må ha regler for hvilke data som kan brukes, hvilke oppgaver AI kan bistå med, hvem som kan godkjenne nye tjenester, og hvordan viktige svar kontrolleres. Tekniske sperrer kan håndheve deler av dette. Resten krever opplæring og tydelig ansvar.

Er dette et forbud mot AI i svensk offentlig sektor?

Nei. Regeringskansliet blokkerer bestemte, åpne innganger samtidig som de ansatte styres mot godkjente AI-løsninger. Det er nesten det motsatte av å forby teknologien: Myndighetene vil bruke AI, men de vil bestemme hvor og under hvilke avtaler bruken skjer.

Flere svenske myndigheter har allerede gått samme vei. Skatteverket og Statens institutionsstyrelse har innført sperrer, mens Kronofogden vurderte spørsmålet da Sveriges Radio publiserte saken. Regeringskansliet hadde dessuten allerede begrenset bruken av DeepSeek. Dette er altså en bredere opprydding i uautorisert AI-bruk, ikke et enkeltstående oppgjør med to amerikanske chatbot-navn.

I Norge var situasjonen fortsatt uklar da Digi publiserte sin norske omtale 6. november 2026. Redaksjonen hadde siden slutten av oktober forsøkt å få svar på om ansatte i norske departementer kan bruke åpne AI-tjenester fra tjenestemaskinene sine. Det er verdt å få et tydelig svar på, men jeg kommer ikke til å late som manglende svar dokumenterer norsk praksis.

Hva bør norske virksomheter lære av Sverige?

Det første er å skille mellom modell, produkt og tilgangskanal. «Vi tillater GPT» er ikke en sikkerhetspolicy. Det samme gjelder «vi har blokkert Claude». Virksomheten må vite hvilken tjeneste brukeren logger inn i, hvilken avtale som gjelder, hvor data går, hva som lagres, og hvilke administratorer som kan undersøke bruken i etterkant.

Det andre er å gi ansatte et brukbart alternativ. Hvis den godkjente løsningen er treg, dårlig eller mangler funksjonene folk trenger, dukker uautorisert bruk opp på private telefoner og private kontoer. En sperre uten en praktisk arbeidsflyt flytter bare problemet ut av synsfeltet.

Virksomheten bør også bestemme hva «godkjent» faktisk betyr før neste populære tjeneste dukker opp. En enkel vurdering kan dekke databehandleravtale, lagringssted, sletting, treningsbruk, logging, administratortilgang og støtte for eksisterende tilgangsregler. Deretter kan tjenestene vurderes etter de samme kravene. Det er langt mer troverdig enn en navneliste der én logo er grønn og alle andre røde uten forklaring.

Det tredje er å unngå at leverandørvalg forkles som et objektivt sikkerhetsstempel. Copilot kan være den riktige løsningen i et Microsoft-miljø. En kontrollert Claude- eller ChatGPT-tjeneste kan være riktig et annet sted. En intern plattform kan gi tilgang til flere modeller bak samme datagrense. Kravene bør være tydelige og leverandørnøytrale: databehandling, logging, tilgang, sletting, revisjon og menneskelig kontroll.

Til slutt må rettighetene følge oppgaven. En medarbeider som skal oppsummere offentlige dokumenter trenger ikke tilgang til hele virksomhetens arkiv. En AI-assistent bør heller ikke automatisk få lese alt brukeren kan åpne. Minste privilegium, tydelige dataklasser og jevnlig gjennomgang av tilganger er kjedelig grunnarbeid. Det er også der mye av den virkelige sikkerheten ligger.

For ansatte er rådet enklere: Ikke legg sensitiv informasjon i en AI-tjeneste arbeidsgiveren ikke har godkjent. Ikke anta at en tjeneste er godkjent bare fordi du kan åpne nettsiden. Og ikke bruk et AI-svar som beslutningsgrunnlag uten å kontrollere kildene og innholdet. Det er kjedeligere enn en dramatisk forbudsoverskrift, men langt mer nyttig.

Grepet gir Microsoft en svært behagelig særstilling. Samtidig peker saken på et problem enhver virksomhet må håndtere. AI-bruken forsvinner ikke fordi ledelsen skriver et forbud. Den må inn i avtalte, kontrollerbare kanaler som folk faktisk kan bruke – helst uten at én gigant får eie hele inngangsdøren.

Ofte stilte spørsmål