Innhold Vis
OpenAI la ned Sora fordi noe mye større er på vei. Det er Sam Altmans forklaring – og han sammenligner det med det som skjedde med GPT-3, da OpenAI skrotet en haug med prosjekter som faktisk fungerte, inkludert robotikk, for å konsentrere alt om én ting. Nå skjer det igjen. Det interne kodenavnet er Spud.
Jeg har tidligere skrevet om selve nedleggelsen av Sora – appen, API-et og hva det betyr for de som brukte tjenesten. Men det som dukket opp etterpå er mer interessant: Altmans egen begrunnelse for hvorfor, og hva de faktisk prioriterer.
Sora kostet rundt én million dollar daglig å drifte, brukerbasen hadde falt fra én million til under 500 000, og OpenAI var midt i et skifte mot noe de tror blir langt viktigere enn videogenerering. Den beslutningen gir mer mening når du ser hva de konsentrerer kraften om.
Altmans GPT-3-analogi – hva betyr den egentlig?
Altman sa det rett ut til de ansatte: «Vi har noen ganger i historien vår innsett at noe virkelig viktig er i ferd med å fungere, eller er i ferd med å fungere så godt, at vi må stoppe en haug med andre prosjekter.»
GPT-3-analogien er verdt å ta på alvor. Da GPT-3 var i sikte, kuttet OpenAI robotikk-avdelingen og en rekke andre prosjekter som faktisk leverte resultater. Det virket kanskje rart på utsiden – hvorfor avslutte noe som fungerer? Etterpå er svaret åpenbart: GPT-3 ble starten på alt. ChatGPT, DALL-E, Copilot, Claude, Gemini – hele bransjen slik vi kjenner den i dag.
Altman sier de er på et tilsvarende punkt nå. «Jeg forventet ikke for tre eller seks måneder siden å være der vi er nå – der noe veldig stort og viktig er i ferd med å skje igjen, med neste generasjon modeller og agentene de kan drive.»
Det er enten et legitimt veiskille, eller det er den dyktigste måten å spinne et produktflopp på. Sannsynligvis litt av begge deler. Men historien med GPT-3 gjør at jeg ikke avfeier det.
Hva er Spud-modellen?
Spud er OpenAIs interne kodeord for neste frontier-modell – samme type arbeidsnavn som «Strawberry» var for o1. Treningen er bekreftet ferdig, noe som er siste store milepæl før lansering. Markedet spekulerer i at det er GPT-5.5 eller GPT-6, med forventet lansering i Q2 2026.
Det vi vet om kapabilitetene:
- Dypere resonnering over flertrinns-oppgaver
- Vesentlig sterkere agentic pålitelighet – færre compounding errors i lange sekvenser
- Rettet mot koding, autonom programvare og industriell resonnering
- Altman sa det vil «virkelig akselerere økonomien»
Det siste punktet er interessant å bite seg merke i. Han sier ikke at det vil generere kule videoer. Han sier det vil akselerere økonomien. Det er et fundamentalt annet verdiforslag.
Hva betyr «agenter de kan drive»?
Det er her det blir konkret. Dagens AI-agenter er upålitelige over lengre oppgavekjeder. De drifter, gjør kompounderende feil, og greier ikke å komme seg tilbake når noe uventet skjer midt i en sekvens. Det er det store problemet med agentic AI akkurat nå.
En sterkere fundamentmodell forbedrer alle disse feilmodusene direkte. Spud er posisjonert til å drive en ny generasjon agenter som faktisk kan håndtere genuint komplekse oppgaver – prosjektstyring, avansert koding, forskning – med langt mindre menneskelig korrigering underveis.
OpenAI jobber også med å samle ChatGPT, Codex (kodeagent) og Atlas (nettlesing) i én plattform. Spud er modellen som skal drive dette samlet. Tanken er en slags «automated researcher» eller «automated company» – et uttrykk Altman har brukt om hva OpenAI ser som neste fase.
Ressursene fra Sora-avdelingen er allerede omdirigert dit. Alle ingeniørene og all compute-kapasiteten.
Disney-konsekvensen
Det var ikke enkelt. Ifølge Deadline sa Altman at han følte det «forferdelig» å gi beskjeden til Disneys CEO Josh D’Amaro. Partnerskap verdt én milliard dollar, annonsert i desember, avsluttet tre måneder senere. Disney hadde fått tilgang til hele IP-porteføljen sin i Sora – Marvel, Pixar, Star Wars.
Altman bekreftet at OpenAI og Disney fortsatt snakker om å finne en måte å samarbeide på, men Sora er ute av bildet. Det er en merkelig situasjon: OpenAI er villig til å brenne et milliard-dollar-partnerskap for å konsentrere ressurser om noe de tror er viktigere. Det sier noe om hvor mye de faktisk tror på hva som kommer.
Er dette troverdig?
Det er det naturlige spørsmålet. Altman er dyktig til å fortelle historier, og «vi legger ned dette for å konsentrere oss om noe enda bedre» er den mest elegante måten å spinne et produkt som ikke leverte på.
Samtidig: GPT-3-historien er faktisk sann. OpenAI kuttet prosjekter som fungerte. Det betalte seg. Og Spud er ikke vaporware – treningen er ferdig, noe som betyr lansering er nær.
Det som bekymrer meg mer er det større mønsteret. OpenAI bygger mot autonome AI-selskaper og automatiserte forskningsmiljøer. Altman har vært åpen om at dette er målet. Spud er ett steg i den retningen. Om det faktisk «akselererer økonomien» på den måten Altman mener, kommer vi sannsynligvis til å se langt innen 2027.
Sora var et godt produkt med et markedsbasert problem – folk ville ikke betale nok for det til å dekke driftskostnadene. Spud er posisjonert mot et annet problem: kan AI faktisk utføre komplekst nok arbeid til å erstatte mennesker i kunnskapsintensive roller? Det er et langt større marked.
Jeg er ikke sikker på at jeg tror fullt på alle prognosene. Men at OpenAI prioriterer agenter og grunnleggende modellkapabilitet fremfor kreative verktøy – det er et valg som gir mening, uavhengig av hvilken snurr Altman legger på fortellingen.
