Trump-regjeringen gir OpenAI ryggdekning i opphavsrettssaken

Hvis du lager bøker, musikk, bilder eller journalistikk, bør du følge opphavsrettssaken mellom OpenAI og The New York Times nøye. Trump-regjeringen har nå gitt OpenAI tung ryggdekning og bedt domstolen avvise at trening av språkmodeller på opphavsrettsbeskyttet tekst i seg selv er ulovlig.

Det skjedde gjennom et 20 sider langt innlegg fra det amerikanske justisdepartementet 1. september 2026. Regjeringen er ikke blitt part i saken, og dommeren må ikke følge argumentasjonen. Likevel er dette langt mer enn en pressemelding. Når USAs justisdepartement ber en føderal domstol tolke «fair use» til fordel for OpenAI, legger staten hele vekten sin på den ene siden av en konflikt mellom noen av verdens mektigste teknologiselskaper og dem som har laget treningsmaterialet.

Jeg kjøper ikke premisset om at kommersiell AI-trening automatisk bør få et frikort fordi teknologien er nyttig. AI er nyttig. Det er jeg ikke i tvil om. Men når et selskap bygger en kommersiell skytjeneste på bøker, artikler, musikk eller bilder andre har laget, må rettighetene avklares. Staten skal ikke trylle bort det spørsmålet ved å rope innovasjon og nasjonal sikkerhet.

Hva har Trump-regjeringen faktisk gjort?

Justisdepartementet leverte et såkalt «Statement of Interest» i den samlede opphavsrettssaken mot OpenAI. Innlegget ble levert med hjemmel i 28 U.S.C. § 517, som lar departementet ivareta USAs interesser i føderale rettssaker. Du kan lese hele rettsdokumentet fra 1. september 2026.

Dette betyr ikke at regjeringen har avgjort saken. Dommer Sidney H. Stein står fritt til å vurdere både argumentene, bevisene og loven selv. En ekspert på opphavsrett sier til Wired at dommeren ikke er bundet av innlegget, men at det likevel vil bli tatt alvorlig fordi det kommer fra justisdepartementet.

Departementets hovedpåstand er svært vid: Trening av store språkmodeller på opphavsrettsbeskyttet tekst er en sterkt transformativ bruk og bør normalt omfattes av «fair use». At OpenAI tjener penger på modellene, skal ifølge regjeringen ikke endre dette. Departementet mener også at treningen må vurderes separat fra tilfeller der en modell eventuelt gjengir beskyttet tekst i et svar.

Hvorfor mener regjeringen at AI-trening er fair use?

Amerikansk «fair use» avgjøres gjennom en konkret vurdering av fire faktorer: formålet med bruken, typen verk, hvor mye som er brukt og virkningen på markedet for originalen. Justisdepartementet mener særlig at formålet og markedseffekten taler for OpenAI, fordi treningen skaper et verktøy som kan løse andre oppgaver enn en avisartikkel.

Argumentet er at modellen ikke kopierer en artikkel for å gi leseren den samme artikkelen. Teksten mates inn i en treningsprosess som lærer statistiske mønstre, språk og sammenhenger. Departementet sammenligner dette med tidligere saker om blant annet Google Books og programvare, der omfattende kopiering kunne være lovlig fordi kopiene ble brukt til et nytt formål.

Her gjør regjeringen et viktig juridisk skille. OpenAI kan ha kopiert hele verk under treningen, men det betyr ikke nødvendigvis at modellen gjør verkene tilgjengelige for publikum. Hvis ChatGPT derimot gjengir store deler av en beskyttet artikkel, er det en annen bruk som må vurderes separat. Associated Press oppsummerer regjeringens standpunkt som at de kreative mulighetene og samfunnsnytten veier tyngre enn mulig konkurranseskade.

Det er den sterkeste delen av argumentasjonen. Trening, lagring og output er ikke nødvendigvis samme juridiske handling. En modell som lærer språk er heller ikke automatisk en database som deler ut originaltekst. Men derfra til å si at kommersiell trening generelt bør være tillatt uten lisens, er det et stort sprang.

Hva mener The New York Times at OpenAI har gjort?

The New York Times saksøkte OpenAI og Microsoft 27. desember 2023. Avisen hevder at selskapene brukte millioner av artikler uten tillatelse for å bygge produkter som konkurrerer med journalistikken, og at ChatGPT i enkelte tilfeller kunne gjengi materiale ordrett. Påstandene er ikke det samme som en endelig rettslig konklusjon.

Søksmålet gjelder derfor mer enn den abstrakte ideen om at en modell «lærer». Det handler også om hvordan materialet ble hentet, hvilke kopier som ble laget, hva modellene kan gjengi og om produktene kan erstatte originalkilden i markedet. Jeg skrev om det opprinnelige søksmålet mot Microsoft og OpenAI da det kom. Regjeringens nye innlegg er et nytt og viktig kapittel, ikke en avslutning på saken.

The New York Times svarer at administrasjonen velger noen få teknologiselskaper med enorme ressurser på bekostning av dem som har skapt innholdet. Avisens posisjon er enkel: AI og skapere kan begge lykkes, men AI-selskapene må betale for innholdet som gjør produktene mulige. Det er heller ikke en dom, men det treffer kjernen i konflikten langt bedre enn å late som hele spørsmålet forsvinner fordi resultatet kan bli nyttig.

Nasjonal sikkerhet er blitt det store brekkjernet

Regjeringen kobler opphavsretten direkte til USAs kamp om global AI-ledelse. Innlegget viser til presidentordren fra 23. januar 2025 om å fjerne hindringer for amerikansk AI-dominans og hevder at et tap for OpenAI kan svekke innovasjon, økonomi og nasjonal sikkerhet. Utenlandske konkurrenter kan få et forsprang dersom amerikanske selskaper møter strengere krav, skriver departementet.

Dette er politisk effektivt, men juridisk ubehagelig. Opphavsretten til en journalist blir ikke mindre virkelig fordi en teknologidirektør legger ordet «nasjonal sikkerhet» på bordet. Hvis nytte og geopolitisk størrelse alene er nok til å sette avtalefrihet og eiendomsrett til side, har de største selskapene fått et argument vanlige skapere aldri kan matche.

Departementet hevder samtidig at obligatoriske lisenser kan gjøre inngangsbilletten så dyr at bare de største teknologiselskapene har råd. Det er en reell fare. Et komplisert lisensregime kan bli en vollgrav rundt dem som allerede har penger, jurister og avtaler. Men løsningen kan ikke være at staten gir de samme gigantene en gratis nøkkel til alt andre har laget. Her er haken: Staten sier den beskytter konkurransen mens den stiller seg bak OpenAI og Microsoft i en konkret sak.

Skillet mellom lovlig kjøp og kommersiell skraping må bestå

For meg går et viktig skille mellom privat bruk av noe du lovlig har kjøpt, og et selskap som samler enorme mengder beskyttet materiale for å bygge en kommersiell tjeneste. Hvis jeg kjøper en bok og bruker den lokalt som referanse eller i et privat RAG-oppsett, har jeg både betalt for eksemplaret og beholdt materialet hos meg. Jeg ville ikke lastet boken opp til en sky-AI.

Det er noe helt annet enn å skrape verk i industriell skala, lage permanente kopier og tjene penger på en tjeneste uten først å avklare rettighetene. At treningsprosessen er teknisk transformativ, avgjør ikke alene om anskaffelsen var grei. Det lærte vi også av Anthropic-saken i 2025: Domstolen skilte mellom selve treningen og hvordan bøkene var skaffet.

Det skillet er sunt. Det gir rom for teknologisk utvikling uten å gjøre «AI» til et magisk ord som vasker bort alt som skjedde før treningen startet. OpenAI bør måtte forklare hva som ble kopiert, hvor materialet kom fra, hvilke avtaler som fantes og hvilke tiltak som hindrer gjengivelse. Hvis rettighetene ikke var avklart, bør ikke størrelsen på selskapet eller nytten av produktet være en erstatning for samtykke.

Hva kan avgjøre saken videre?

Domstolen må vurdere konkrete fakta, ikke bare regjeringens store ord. Det inkluderer forholdet mellom treningskopiene og de ferdige modellene, hvor mye beskyttet uttrykk som kan hentes ut igjen, om ChatGPT fungerer som en erstatning for artiklene og hvilken markedsskade The New York Times faktisk kan dokumentere.

Justisdepartementet ber retten holde treningen og outputene strengt adskilt. The New York Times vil på sin side vise at hele kjeden – fra innsamling til konkurrerende produkt – henger sammen. Akkurat dette blir avgjørende. Hvis retten vurderer treningen isolert, står OpenAI sterkere. Hvis anskaffelsen, modellens gjengivelse og markedseffekten ses tettere i sammenheng, blir bildet vanskeligere for selskapet.

Regjeringens innlegg kommer dessuten midt i et større rettslandskap. I 2025 fikk både Meta og Anthropic medhold i at visse former for modelltrening kunne være transformativ «fair use», men avgjørelsene ga ikke AI-bransjen et generelt frikort. Bevis for markedsskade, piratkopierte kilder og konkrete outputs kan fortsatt endre resultatet fra sak til sak.

Hva betyr dette for skapere og bedrifter?

For skapere betyr innlegget at USAs regjering nå aktivt støtter en bred tolkning av «fair use» for AI-trening. Det svekker ikke opphavsretten over natten, men det viser hvilken retning administrasjonen ønsker. Følg med på rettens avgjørelser, dokumenter hvor verkene dine publiseres og ta vare på eksempler dersom en modell gjengir beskyttet materiale.

For bedrifter som bygger AI-systemer, er rådet nesten det motsatte av «alt er fair use». Dokumenter hvor trenings- og RAG-data kommer fra, hvilke lisenser som gjelder, hvordan materialet lagres og hva brukerne kan hente ut. Et politisk innlegg er ikke en lisens, og amerikansk «fair use» er ikke et universelt unntak som kan kopieres rett inn i Norge eller EU.

Og for vanlige brukere: Ikke les denne nyheten som at OpenAI har vunnet. Regjeringen har valgt side og gitt selskapet et kraftig juridisk argument, men retten skal fortsatt avgjøre saken. Det eneste som allerede er tydelig, er hvem staten mener skal få tvilen til gode.

AI-utvikling trenger tilgang til kunnskap. Den trenger også folk som gidder å skape kunnskapen i utgangspunktet. Å beskytte den ene siden ved å viske ut den andre er ikke fremskritt. Det er bare en overføring av verdi fra dem som lager innholdet til dem som har råd til de største datasentrene. Dette er ikke greit, selv når produktet på den andre siden er imponerende.

Ofte stilte spørsmål