Jeg heter ikke Jan. Verktøyet jeg jobber i hver dag vet det. Og likevel skriver det «Jan» – gang på gang, sesjon etter sesjon. Det er ikke et lite irritasjonsmoment. Det er en repeterende kostnad som sitter midt i arbeidsflyten og gnager.

Jeg bruker Claude Code og andre AI-kodeagenter aktivt – til å bygge systemer, skrive kode, orkestrere pipelines. Det er ikke fritidssyssel, det er arbeid. Og midt i det arbeidet dukker det opp: «Hva tenker du, Jan?» Eller jeg ser det skrive til minnet sitt: «Jan mener at dette bør løses ved…». Eller det genererer en agent-fil og legger inn «Jan vil at agenten skal…». Hver eneste gang. Det er ikke en feil jeg gjør. Det er en feil verktøyet gjør – og det lærer ikke.

Dobbeltnavn er ikke en eksotisk edge case. Det er et av de vanligste navneformatene som finnes. Et verktøy som ikke klarer å håndtere det konsekvent, fortjener å bli kalt dårlig på akkurat det punktet.

Hva dette faktisk koster meg

Hver gang jeg ser feilnavnet må jeg bestemme meg: la det ligge, eller rette det. Lar jeg det ligge, bygger det seg opp i minnefiler, i agent-instruksjoner, i notater – og neste sesjon starter allerede på skakke. Retter jeg det, koster det tid, det koster tokens, og det koster den konsentrasjonen jeg hadde akkurat da.

Tokens er ikke abstrakte. Jeg betaler for dem. En korreksjon er sjelden én melding – det er gjerne flere: påpeke feilen, få bekreftelse, se at minnet skrives på nytt, verifisere at det faktisk sitter. Og så, i neste sesjon, er det gjerne glemt likevel. Jeg sitter med kodeagenter åpne i timevis hver dag, og denne friksjonen alene spiser millioner av tokens i måneden. Det er penger ut av lommen for noe som er modellens ansvar å få rett.

Men det er egentlig ikke pengene som er det verste. Det er flyten. Programmering og systembygging krever mental tilstedeværelse. Når jeg sitter dypt inne i et problem og svaret som kommer tilbake begynner med «Hva tenker du, Jan?» – så bryter det noe. Det er lite, men det er konstant. Og konstant lite summerer seg til noe stort over en arbeidsdag.

Sløyfa: feil navn, overkorreksjon, glemt igjen

Det verste er ikke selve feilen. Det er mønsteret den går i. Når jeg endelig retter den, overkompenserer modellen umiddelbart. Plutselig stappes navnet inn i hvert eneste svar etterpå – «jan sverre» her, «jan sverre» der, enten det passer i setningen eller ikke. Det blir klønete og unaturlig, som om den prøver å bevise at den har skjønt det. Og så, ti minutter senere, er den tilbake til «Jan» igjen.

Det er den fulle sirkelen: feil navn, jeg retter det, navnet kjøres inn overalt enten det passer eller ikke, og så glemmes det og vi er tilbake der vi startet. Jeg har skrevet det inn i systemprompt. Jeg har lagt det i minnefiler. Jeg har rettet det direkte i samtalene. Det hjelper litt, en stund – og så ruller sløyfa rundt på nytt. Ny sesjon, nytt kontekstvindu, samme «Jan».

Det er ikke et minneproblem i seg selv. Det er at modellen ikke håndterer dobbeltnavn som én enhet. «Jan» er et kjent navn. «Sverre» er et kjent navn. «Jan Sverre» som ett sammenhengende navn ser ut til å være for mye å holde på. Verktøyet gjetter, gjetter feil, og fortsetter å gjette feil fordi ingenting fester seg ordentlig.

Selskapene tjener på sin egen bug

Her er det som virkelig irriterer meg når jeg tenker på det. Anthropic, OpenAI og resten fakturerer per token. Hver token jeg brenner på å rette modellens egen navnefeil – lese korreksjonen jeg må skrive, lese svaret den gir, se minnet bli oppdatert på nytt – er tokens de tar betalt for.

Med andre ord: de tjener penger på sin egen feil. Bug-en koster meg tokens, tokenene koster meg penger, og pengene går rett til selskapet som lagde bug-en i utgangspunktet. Jo dårligere modellen er til å huske navnet mitt, desto mer betaler jeg. Det er ikke et insentiv som peker mot å fikse problemet. Og det rammer nettopp dem som har dobbeltnavn – et helt vanlig navneformat – hardest. Jeg sier ikke at det er bevisst. Men det er verdt å si høyt at regningen for slurvet havner hos brukeren, og fortjenesten havner hos den som slurvet.

Hva dette sier om modellkvalitet

Det finnes en tendens til å unnskylde slikt som kanttilfeller – noe modellen ikke er trent for, et komplisert edge case. Det er tull. Å huske hva brukeren heter er ikke avansert. Det er det mest grunnleggende av alt, og det er blant det første som burde sitte.

Jeg bruker Claude Code fordi det er den beste kodeagenten jeg har tilgang til akkurat nå – og jeg har testet flere av alternativene. Men «best tilgjengelig» og «god nok» er ikke det samme. Når en modell konsekvent kutter dobbeltnavnet til enkeltnavnet, sier det noe om oppmerksomheten på detalj i treningen. Det sier noe om hva som er prioritert og hva som er oversett. Og det sier noe om at «nær nok» har blitt akseptert der det burde vært krevd mer.

Jeg betaler for profesjonelle verktøy. Jeg forventer at de gjør profesjonelle ting. Å skrive riktig navn er ikke en av de vanskelige tingene – det er en av de enkle tingene som bare skal fungere. At det ikke gjør det, dag etter dag, og at jeg attpåtil betaler for å rette det igjen og igjen, er modellens feil. Ikke min.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor klarer ikke AI å huske et dobbeltnavn?

Mest sannsynlig fordi modellene er trent på data der fornavnet alene er normen, og dobbeltnavn behandles som fornavn pluss mellomnavn – der mellomnavnet gjerne faller bort. Det er ikke et teknisk umulig problem, det er et prioriteringsproblem i treningen.

Koster det faktisk penger å rette slike feil?

Ja. Hver korreksjon er ekstra meldinger – påpeke feilen, bekreftelse, minneoppdatering, verifikasjon. Tokens koster penger, og når man jobber i kodeagenter i timevis daglig, summerer det seg til merkbare beløp. Det spesielle her er at pengene går til det samme selskapet som lagde feilen.

Hvorfor begynner modellen å overbruke navnet etter en korreksjon?

Det er en overkorreksjon. Når den får påpekt feilen, kompenserer den ved å presse navnet inn i nesten hvert svar, ofte der det ikke passer. Effekten varer sjelden lenge – etter en stund glir den tilbake til feilnavnet igjen, og hele sløyfa starter på nytt.

Er dette bare et problem med Claude Code?

Nei, det er et generelt problem på tvers av kodeagenter og AI-assistenter. Jeg nevner Claude Code fordi det er det primære arbeidsverktøyet mitt, men samme mønster dukker opp andre steder. Dobbeltnavn ser ut til å trikse de fleste.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Meld deg på nyhetsbrevet

Få oppdateringer om AI nyhetene rett i inboxen!

Du liker kanskje denne også
Jan Sverre riding a dinosaur in safari outfit, photorealistic AI-generated image demonstrating Nano Banana Pro capabilities

Jeg testet Nano Banana Pro: AI som faktisk skriver norsk i bilder

Endelig! En AI som kan generere norsk tekst i bilder med 94% nøyaktighet. Jeg testet Nano Banana Pro grundig – her er resultatene.
Konseptillustrasjon av musikk som transformeres til digital kode - AI-musikk i 2026

Suno endrer alt i 2026 – mine tanker om AI-musikkens fremtid

Warner Music Group har inngått avtale med Suno AI. Det betyr slutten på wild west-æraen for AI-musikk. Gratis downloads forsvinner, v5-modellen fjernes, og en ny lisensiert modell tar over. Her er mine personlige refleksjoner om hva dette betyr for kreative som meg.
Person tester AI-verktøy på arbeidsmaskin med flere skjermer med blått neonlys i 2026

Beste AI-verktøy 2026 – testet og rangert

Beste AI-verktøy i 2026 – testet og rangert. Ærlig guide til AI for tekst, bilder, musikk, video, koding og automatisering. Finn det rette verktøyet for ditt behov.
Humoristisk illustrasjon av frustrert mann som krangler med en hallusinerende AI-chatbot

Slik Fungerer ChatGPT, Claude og Gemini – Språkmodeller Forklart (2026)

Lær hvordan språkmodeller som ChatGPT og Claude faktisk fungerer – fra tokenization til sampling. Forstå hvorfor AI hallusinerer og hvordan du kan bruke dem smartere.