Innhold Vis
Hva skjer når en profesjonell designer slutter å bruke Figma og begynner å bruke Claude Code i stedet? Svaret er mer interessant enn du kanskje tror – og det sier noe viktig om hvordan AI faktisk endrer kreativt arbeid.
Edwin Morris, designer hos det kjente finansfirmaet Jane Street, har skrevet en ærlig og tankevekkende artikkel om nettopp dette. Han bruker nå Claude Code mer enn Figma i hverdagen – og nei, det er ikke fordi han er blitt en halvveis utvikler. Det er fordi verktøyet gir ham noe Figma aldri kunne: fri, ubegrenset iterasjon direkte på det faktiske produktet.
Det er verdt å stoppe opp ved det. Ikke fordi én designer hos ett firma nødvendigvis har funnet fasiten, men fordi observasjonene hans treffer noe som mange av oss som jobber med AI kjenner igjen.
Hva betyr det å designe med Claude Code?
Morris jobber på et internt SQL-verktøy kalt JSQL. Han skulle legge til støtte for LLM-prompting direkte i grensesnittet – altså en funksjon som lar brukere bruke AI fra SQL-verktøyet. Tradisjonell designworkflow ville vært: lag mockups i Figma, diskuter med ingeniørene, be noen bygge en prototype, iterer på den, gjenta.
I stedet åpnet han et kodeeditor-vindu og begynte å jobbe direkte med Claude Code. Han justerte knapper, tastatursnarveier, bekreftelsesbeskjeder og tekstlig innhold – uten å gå omveien om statiske mockups og lange diskusjoner. Kodebasen er i OCaml og Bonsai (et internt rammeverk hos Jane Street) – altså teknologi han ikke er ekspert på. Likevel fikk han gjennom endringer med over 2000 linjer med diff.
Det er ganske mye for en designer.
Hvorfor funker det bedre enn Figma?
Morris peker på noe som jeg selv kjenner igjen: LLM-er er mye mer nyttige når du arbeider i fremmed territorium. Hvis du allerede er ekspert på noe, vil du ofte se alle feilene og begrensningene i det AI-en foreslår. Men hvis du jobber i et domene du er ny i, kan AI fylle hull du ikke engang visste du hadde.
For Morris betyr det at Claude Code gir ham frihet til å bevege seg i et OCaml-univers uten å måtte lære alle detaljene fra grunnen. Det interessante er ikke at AI skriver koden – det er at han selv kan styre retningen på designet uten å måtte vente på at en ingeniør implementerer idéen hans. Han sitter i mediet. Han kan se resultatet umiddelbart. Han kan endre og prøve igjen.
Sammenlign det med den typiske designprosessen: du tegner noe i Figma, legger det i en presentasjon, sender til en ingeniør som tolker spesifikasjonen litt annerledes enn du hadde tenkt, og to uker og mange Teams-møter senere har du en prototype du uansett skal endre. Det er ikke produktivt. Det er støy.
Er dette slutten på Figma?
Nei – og Morris sier det ikke heller. Han peker selv på en reell bekymring: når du leverer en halvferdig men fungerende feature, kan det påvirke gjennomgangen negativt. Folk ser noe som ser ut som ferdig arbeid og slutter å tenke kreativt rundt alternativer. Figma-mockups er bevisst uferdig – de inviterer til diskusjon på en annen måte.
Det er en viktig nyanse. Anthropic har selv lansert verktøy for design og prototyping – men det er ikke en erstatning for alt som Figma gjør i et større team. Figma er et samarbeidsverktøy, et kommunikasjonsverktøy, et dokumentasjonsverktøy. Claude Code er et iterasjonsverktøy.
Men for den individuelle designeren som vil bevise en idé raskt, se om noe faktisk fungerer i praksis, og unngå koordineringskostnaden av å be noen andre implementere tanken sin? Der er potensialet åpenbart.
Hva sier dette om AI i kreativt arbeid?
Det finnes en tendens til å diskutere AI i kreative yrker som om det handler om erstatning – vil AI erstatte designere? Vil AI erstatte grafikere? Vil AI erstatte forfattere? Morris sin artikkel peker på noe mer interessant: AI endrer hva det er mulig å gjøre alene.
En designer kan nå implementere direkte. En utvikler kan nå mock opp grensesnitt uten å lære CSS utenat. En skribent kan lage illustrasjoner som fungerer godt nok. Grensene mellom rollene blir mer flytende, og det åpner for at én person kan ta en idé lenger på egenhånd enn tidligere.
Det krever ikke at du er ekspert på alt. Det krever at du er tydelig på hva du vil oppnå og villig til å iterere.
Jeg bruker Claude Code aktivt i egne prosjekter, og gjenkjenner beskrivelsen av «fri iterasjon» veldig godt. Claude Code er nå tilgjengelig for $20 i måneden på Pro-abonnementet – det er ikke mye å betale for å teste om denne arbeidsflyten er noe for deg.
Begrensningene er reelle
Morris er ærlig om ulempene. En av bekymringene han løfter er at iterasjon kan bli en unnskyldning for å unngå det vanskelige arbeidet med å tenke gjennom design grundig på forhånd. Hvis du alltid kan «bare endre det igjen», mister du kanskje disiplinen til å gjøre de rette valgene tidlig.
Det er en legitim innvending. AI-assistert iterasjon er billig – men billig iterasjon kan bli en sovepute. Det er fort å bruke fire timer på å prøve ti varianter av en knapp når to timer med grundig tenkning hadde gitt et bedre svar.
En annen begrensning er kontekst: Jane Street er et finansfirma med svært tekniske ansatte. OCaml er et nisjesspråk de bruker internt. Situasjonen der en designer kan gå inn i kodebasen og implementere ting selv er ikke direkte overførbar til alle arbeidssteder. I mange organisasjoner vil det rett og slett ikke være akseptert at designere pusher kode – uavhengig av AI-assistanse.
Og så er det den kjente utfordringen med vibe coding: AI genererer kode som ser riktig ut, men som kan ha feil som en ukyndig bruker ikke fanger opp. Koden Morris skriver med Claude Code blir gjennomgått av ekte ingeniører etterpå – det er ikke et alternativ til faglig vurdering, det er et verktøy for å komme til faglig vurdering raskere.
Hva kan du ta med deg fra dette?
Uavhengig av om du er designer, utvikler, tekstforfatter eller noe helt annet: historien til Morris illustrerer at spørsmålet ikke er «erstatter AI jobben min?» men «hva kan jeg gjøre med AI som jeg ikke kunne gjøre alene før?»
Svaret er forskjellig for alle. Men det er verdt å lete etter det – særlig i de delene av arbeidet ditt der du er ny og usikker, fremfor de delene du allerede behersker godt. Det er der AI-assistansen faktisk monner.
For en introduksjon til hva Claude faktisk er og hvordan det skiller seg fra andre AI-verktøy, les den komplette Claude-guiden her. Og hvis du er nysgjerrig på mer avansert bruk av Claude Code – inkludert tips til kontekst-optimalisering og skjulte innstillinger – har vi dekket det grundig tidligere på jansverre.net.
