Dokumentene viser hva Veten koster – og analysen min traff

Dokumentene om AI-plattformen Veten viser et utviklingsestimat på 1 579 500 til 2 187 000 kroner, men de bekrefter også noe annet: Den første tekniske analysen min traff svært godt.

Etter 44 kalenderdager fikk jeg 30. juli svar fra Region Nordhordland og en pakke med seks dokumenter om Veten, tidligere omtalt som GenKI og ChatNH. Jeg hadde allerede skrevet om ventetiden og det manglende svaret. Nå har jeg fått mye av beslutningsgrunnlaget som manglet da jeg skrev den første artikkelen om Veten og den ukjente prislappen.

Dokumentene viser ikke en kommune som har funnet opp en ny AI-modell. De viser en egen kommunal plattform basert på eksisterende open source-programvare, Azure-tjenester og modell-API-er. Samtidig dokumenterer de at det ligger reelt arbeid i integrasjon, autentisering, sikkerhet, datakontroll, drift og videreutvikling. Det er i grunnen akkurat sånn gode teknologiprosjekter ofte bør bygges.

Hva viser dokumentene om AI-plattformen Veten?

Dokumentpakken bekrefter at Veten er en egen kommunal applikasjonsplattform, ikke en ny AI-modell eller et system utviklet fra bunnen av. PwCs 49 sider lange business case fra 17. juni 2025 vurderer Azure AI Foundry og LibreChat med OpenRouter. Den offisielle lanseringssiden bekrefter at den ferdige løsningen er bygget på LibreChat med integrasjoner mot OpenAI og Mistral.

PwC beskriver LibreChat som gratis open source-hyllevare laget for å få opp chat-applikasjoner med generiske API-er. Plattformen har ferdige koblinger til språkmodeller, støtte for egen database og mulighet for innlogging med Microsoft Entra ID. Det er en langt mer presis beskrivelse av grunnmuren enn ordet «egenutviklet» alene gir.

Men ferdig grunnmur betyr ikke ferdig hus. Noen må velge og sikre modellendepunktene, bygge innlogging og tilgangsstyring, kontrollere hvor data behandles, drifte infrastrukturen og tilpasse grensesnitt og funksjoner til kommunenes behov. Dokumentene omtaler også nynorsk grensesnitt, opplæring, interne integrasjoner og framtidige agenter. Dette er ordentlig utviklings- og forvaltningsarbeid, selv om man klokelig bruker komponenter andre allerede har laget.

Den første analysen traff teknologien

I den første artikkelen skrev jeg at Veten sannsynligvis var et LibreChat-basert grensesnitt koblet til eksterne modeller via API, med kostnader til drift, modellbruk, integrasjon og arbeidstimer. Innsynspakken gjør bildet mer presist, men den snur det ikke på hodet. Tvert imot treffer den tekniske hovedforklaringen svært godt.

Jeg liker denne måten å utvikle på. Jeg bygger selv løsninger ved å kombinere eksisterende komponenter og API-er, fordi det som regel er bedre enn å bruke tid og penger på å gjenskape alt fra bunnen av. Verdien ligger ikke nødvendigvis i å ha skrevet hver kodelinje selv. Den kan ligge i hvordan delene settes sammen, sikres, driftes og tilpasses et konkret behov.

Derfor er ikke min innvending at Veten bruker LibreChat, som er et etablert open source-prosjekt. Det er et fornuftig teknologivalg som reduserer både tidsbruk og leverandørbinding. Innvendingen min var at den offentlige presentasjonen gjorde det vanskelig å forstå hva kommunene faktisk hadde utviklet, og hva det kostet. Nå har dokumentene gitt et langt bedre svar.

Hva viser kostnadsestimatene for Veten?

Prosjektforslaget anslår eksterne utviklingskostnader til 1 579 500 kroner i normalscenarioet og 2 187 000 kroner i et scenario med større behov for eksterne ressurser. I tillegg ble lisens og drift opprinnelig anslått til rundt 830 000 kroner per år, basert på omtrent 5 000 aktive brukere i uken.

Et revidert kostnadsestimat fra medio mars 2026 setter den årlige kostnaden til infrastruktur og AI-tjenester til cirka 714 319 kroner. Av dette er 126 000 kroner infrastruktur, mens rundt 588 000 kroner gjelder språkmodeller, dokumentbehandling og nettsøk i Azure. Det reviderte anslaget er omtrent 14 prosent lavere enn det opprinnelige driftsanslaget.

Prosjektforslaget setter samtidig av 1 til 1,5 millioner kroner årlig til videreutvikling og forvaltning. Det forventer også behov for én til to egne ressurser over tid. Kommunedirektørutvalget godkjente 25. juni 2025 prosjektforslaget og en grunnfinansiering på 1 million kroner i 2025 og 1 million kroner i 2026, fordelt med 67 prosent fast andel og 33 prosent etter innbyggertall.

Det er fristende å legge alle tallene sammen og kalle resultatet prislappen på Veten. Det ville vært for enkelt. Postene kan overlappe, og innsynspakken inneholder ikke fakturaer, faktiske utbetalinger eller intern timeføring. Dokumentene viser budsjetter og simuleringer, ikke et ferdig Veten-regnskap.

Simuleringen er gjennomtenkt – men fortsatt en simulering

PwCs beregning er mer detaljert enn et løst overslag. Den tar utgangspunkt i 10 000 potensielle brukere, men antar at omtrent halvparten ikke sender noen meldinger i en vanlig uke. De andre er fordelt mellom 0 og 40 meldinger hver, med rundt 2 500 tokens per melding.

Modellen legger videre inn 20 prosent sannsynlighet for nettsøk og 10 prosent sannsynlighet for at en melding inneholder dokumenter. Når dokumenter brukes, er medianen satt til 50 sider, og behandlingen er beregnet med en rimeligere modell som GPT-4.1 mini. Parameterne er bevisst satt konservativt for å redusere faren for at kostnaden undervurderes.

Dette er ryddig scenarioarbeid. Samtidig bygger deler av bruksmønsteret på historikk fra PwCs egen ChatPwC-løsning, ikke på faktisk bruk av Veten. Region Nordhordland opplyser i innsynssvaret at faktiske kostnader først blir synlige utover høsten, når alle kommunene bruker tjenesten aktivt. Aktive brukere, meldingsmengde, dokumenter og nettsøk kan flytte regningen begge veier.

Rapporten opplyser også at et Python-skript, en README-fil og en config.json-fil skal følge med, slik at simuleringen kan kjøres på nytt med andre forutsetninger. Disse filene var ikke blant de seks dokumentene jeg mottok. Det gjør ikke beregningen ugyldig, men det begrenser muligheten til å kontrollere og teste den fullt ut.

Sammenligningen med 10 000 abonnementer er for pen

Det svakeste punktet er ikke beregningen av Veten. Det er sammenligningen med alternativene. Innsynspakken bruker 4 000 til 5 000 kroner per bruker per år og ganger dette med 10 000 brukere. Da blir alternativet 40 til 50 millioner kroner årlig, og Veten ser selvfølgelig ekstremt billig ut.

Det er et forståelig ytterpunkt, men ikke en nøytral innkjøpssammenligning. Egen løsning regnes med en brukssimulering der rundt halvparten er inaktive i en gitt uke. Alternativet regnes som om samtlige 10 000 skal ha hvert sitt fullprisabonnement hele året. Volumrabatter, rammeavtaler, forhandlinger og en mer realistisk blanding av betalte og inkluderte tjenester blir ikke drøftet.

OpenAI oppgir tilpasset Enterprise-pris og volumrabatter. Microsoft oppgir på sin side at Copilot Chat kan være inkludert uten ekstra lisenskostnad for brukere med kvalifiserende Microsoft 365-abonnement. Prosjektforslaget sier dessuten at Bing Copilot allerede var tilgjengelig for alle ansatte.

Det betyr ikke at Copilot Chat er det samme som Veten. Veten kan gi bedre felles kontroll, modellvalg, databehandling, tilpasning og tilgang til kommunale integrasjoner. Full Microsoft 365 Copilot har igjen funksjoner Veten ikke nødvendigvis har. Poenget er bare at 40 til 50 millioner kroner er et listeprisbasert takscenario, ikke dokumentasjon på hva et reelt offentlig anbud ville kostet.

Veten kan fortsatt være et svært godt kjøp

En skjev sammenligning gjør ikke prosjektet dårlig. Veten kan tvert imot vise seg å være et svært godt kjøp. Betaling etter faktisk modellbruk kan bli langt billigere enn lisenser til alle. Kommunene får en felles plattform, kan velge mellom flere modeller og kan bygge funksjoner som passer kommunal saksbehandling og egne datakilder.

Samarbeidet er også en reell verdi. Lanseringssiden omtaler 15 kommuner og rundt 10 000 ansatte. Innsynssvaret presiserer at dette er 14 kommuner i Vestland og Vindafjord i Rogaland, med rundt 85 000 innbyggere til sammen. Da vedtaket ble gjort i 2025, var 12 kommuner med. Tysnes, Etne og Vindafjord kom inn i 2026.

Det er nettopp denne typen felles utvikling offentlig sektor burde klare mer av: bygg én fleksibel løsning, del kostnaden og unngå at hver kommune kjøper eller lager sin egen variant. Men verdien må måles mot reelle alternativer. Den gode testen kommer når kommunene kan vise faktisk bruk, faktisk totalpris og dokumentert nytte – ikke bare en pen forskjell mellom to regnearkscenarier.

Hva mangler fortsatt i innsynspakken?

Jeg har fått mye av beslutningsgrunnlaget: mandatet, dokumentasjon fra workshopene, PwCs business case, prosjektforslaget, vedtaket og det reviderte kostnadsestimatet. Det er vesentlig mer informasjon enn det som var offentlig tilgjengelig da Veten ble lansert 16. juni.

Pakken inneholder likevel ikke faktiske kostnader, fakturaer, intern timeføring eller opplæringskostnader. Den inneholder heller ikke leverandørkontrakter, databehandleravtaler eller dokumentasjon på eventuelle tilskudd. PwC-rapporten viser til et oppdragsbrev fra 26. februar 2025, men dette fulgte heller ikke med. Egne ROS-analyser og DPIA-er er omtalt i materialet, men ikke oversendt som separate dokumenter.

Jeg har derfor bedt om en avklaring av hva som finnes, hva som eventuelt ikke finnes, og om noe er holdt tilbake med hjemmel i lov. Det er en oppfølging, ikke hovedsaken. Hovedsaken er at dokumentene gir et langt mer positivt og presist bilde av Veten enn lanseringsteksten gjorde.

Analysen min traff på teknologien. Nå gjenstår den delen ingen simulering kan avgjøre på forhånd: om Veten faktisk blir brukt nok, sparer nok tid og gir nok kontroll til å forsvare den samlede kostnaden. Jeg håper svaret blir ja, for selve måten prosjektet er bygget på har mye for seg.

Ofte stilte spørsmål