Nvidia skal betale 6 milliarder dollar for Poolside-lisens – og tilbyr jobb til alle 109 ansatte

Nvidia betaler angivelig 6 milliarder dollar for en ikke-eksklusiv lisens til Poolsides modellfabrikk og tilbyr alle de 109 ansatte jobb i Nvidia, mens grunnleggerne blir igjen i et selskap som samtidig får 1 milliard dollar i ny kapital.

Hvis du synes dette høres ut som et oppkjøp som har tatt på seg løsbart og falsk bart, er du ikke alene. Men fordelingen er uvanlig: Nvidia får teknologien gjennom lisensen og tilbyr samtidig jobb til nesten hele den tekniske organisasjonen, mens grunnleggerne Eiso Kant og Jason Warner blir igjen med Poolside, en ny investering og en foreløpig ukjent plan.

Den planen kan handle langt mer om strøm, datasentre og salg av compute enn om å trene neste kodemodell. Poolside Infrastructure Company bygger allerede et anlegg på 1,2 gigawatt i Texas og peker på ytterligere 7 gigawatt i området. Det gjør avtalen til et ganske godt bilde av AI-kampen i 2026: Den knappeste ressursen er ikke bare talent eller gode ideer. Det er fysisk kapasitet til å kjøre dem.

Hva består Nvidia og Poolside-avtalen av?

Avtalen har tre rapporterte deler: Nvidia skal betale 6 milliarder dollar for en ikke-eksklusiv teknologilisens, gi alle de 109 Poolside-ansatte jobbtilbud og investere 1 milliard dollar i selskapet som blir igjen. Poolside prises samtidig til 12 milliarder dollar før den nye kapitalen, ifølge Newcomers omtale av et brev til investorene.

Med Norges Banks dollarkurs på 9,3335 kroner 20. august tilsvarer lisensen cirka 56 milliarder kroner. Investeringen er omtrent 9,3 milliarder kroner, mens verdsettelsen før investeringen blir rundt 112 milliarder kroner. Det er voldsomme beløp for et selskap som ble grunnlagt i 2023.

Det er viktig å holde tungen rett i munnen. De 6 milliardene er rapportert betaling for lisensen, ikke en dokumentert kontantutbetaling på 56 milliarder kroner direkte til de 109 ansatte. Den ene milliarden går inn som investering i Poolside, ikke rett i lommen på grunnleggerne. Overskrifter som koker dette ned til «ansatte får 6 milliarder, grunnleggerne får 1 milliard» er fengende, men for enkle.

Nvidia og Poolside har heller ikke lagt fram en full, felles offentlig avtaletekst. De sentrale opplysningene bygger på Newcomers investorbrev og den påfølgende dekningen. Latent Space oppgir at alle de 109 ansatte får jobbtilbud fra Nvidia, men understreker også at Poolsides nye retning ennå ikke er offentlig. Det er altså en stor og konkret avtale med noen avgjørende blanke felt.

Hvorfor kalles dette en omvendt execuhire?

En vanlig execuhire betyr at en kjøper først og fremst vil ha lederne eller nøkkelpersonene, mens resten av selskapet blir liggende igjen. Her skjer nesten det motsatte. Grunnleggerne blir i Poolside, mens Nvidia gir alle de 109 medarbeiderne jobbtilbud og får lisens til teknologien de har bygd.

Tallet er viktig fordi Kant nylig beskrev modellarbeidet som utført av færre enn 70 personer, med færre enn 115 ansatte på tvers av engineering og research. Dersom 109 faktisk flytter til Nvidia, tar Nvidia inn det aller meste av den tekniske organisasjonen. Dette er ikke et lite team som løsner fra kanten. Det er motorrommet.

Poolside-grunnleggerne sier likevel at transaksjonen verken er et oppkjøp eller en acquihire. Formelt kan det være helt riktig: Selskapet lever videre, teknologilisensen er ikke-eksklusiv, og grunnleggerne følger ikke med til kjøperen. I praktisk forstand får Nvidia modellfabrikken gjennom lisensen og kan få med seg menneskene som kjenner den, dersom de takker ja til jobbtilbudene.

Jeg synes «omvendt execuhire» er en nyttig beskrivelse nettopp fordi avtalen ikke passer i de vanlige boksene. Men ordet må ikke skygge for poenget. Nvidia betaler ikke bare for kode. Med jobbtilbudene forsøker selskapet også å kjøpe seg tid, institusjonell kunnskap og et lag som allerede vet hvordan store modellforsøk skal kjøres. Det er langt vanskeligere å kopiere enn et kodearkiv.

Hva får Nvidia for 6 milliarder dollar?

Nvidia får en ikke-eksklusiv lisens til Poolsides «Model Factory», systemet selskapet bruker til å trene og forbedre egne grunnmodeller. Poolside har beskrevet dette som en komplett produksjonslinje for modeller, med datastrømming, reproduserbare eksperimenter, trening, evaluering og agentbasert automatisering.

Fabrikken skal ha latt færre enn 70 forskere kjøre mellom 10 000 og 20 000 eksperimenter i måneden. Poolside oppga også at de hadde redusert enkelte modellsykluser fra seks måneder til fem eller åtte uker. Slike tall sier mer om avtalen enn en ny benchmark: Nvidia får et arbeidslag og et system som kan gjøre modellutvikling raskere og mer systematisk.

Dette passer med retningen Nvidia allerede har valgt. Selskapet går stadig lenger opp i AI-stacken, fra GPU-er og nettverk til modeller, programvare, skytjenester og finansiering av datasentre. Den samme kapasitetsjakten er synlig i planene om 30 000 Nvidia Rubin-GPU-er i Narvik. Jeg har tidligere skrevet om hvordan Nvidia bygger egne open-weight AI-modeller. Poolside-avtalen tilfører nettopp den typen kompetanse som gjør den satsingen mindre avhengig av eksterne laboratorier.

Den minner også om Nvidias lisensavtale med Groq: Teknologi og nøkkelkompetanse kan flyttes uten at hele selskapet kjøpes på tradisjonelt vis. Jeg trenger ikke late som jeg vet hvorfor strukturen er valgt denne gangen. Men mønsteret er vanskelig å overse.

Hvorfor måtte Poolside gjøre noe så drastisk?

Poolside traff veggen som møter stadig flere frontier-laboratorier: Regningen vokser raskere enn evnen til å hente kapital og sikre maskiner. I investorbrevet, gjengitt av Latent Space, skriver grunnleggerne at selskapet ved utgangen av 2025 hadde seks uker på å hente 2 milliarder dollar for å betale for en klynge med 40 000 GB300-enheter. Pengene kom ikke på plass i tide, og Poolside mistet klyngen.

Grunnleggerne mener 10 000 til 20 000 GB300-enheter kunne gitt dem en svært god modell på nivå med dagens front. Problemet er neste runde. Deres egen vurdering er at modellene året etter vil kreve en klynge som er mer enn ti ganger større. Da er begrensningen ikke bare penger, men datasenterplass og compute som faktisk er kontraktsfestet.

Den utviklingen forklarer hvorfor en lisens til 6 milliarder dollar kan være mer attraktiv enn enda en finansieringsrunde. Investorer og ansatte får en vei videre, Nvidia får teknologien og teamet, og Poolside slipper å finansiere et våpenkappløp der startstreken flytter seg mens pengene telles.

Det er fascinerende, men også brutalt. Et laboratorium kan ha gode modeller, et effektivt team og en gjennomarbeidet produksjonslinje, og likevel tape fordi det ikke får tak i nok strømførende kvadratmeter. Talentkrigen i AI er i ferd med å bli en eiendoms- og energikrig.

Blir Poolside et infrastrukturselskap?

Det er den mest nærliggende tolkningen, men foreløpig ikke en bekreftet beslutning. Poolside Infrastructure Company, forkortet PIC, er organisert som et eget infrastrukturselskap. Selskapet arbeider med Project Horizon i Pecos County i Texas, et planlagt AI-datasenter med opptil 1,2 gigawatt kapasitet.

Prosjektet har allerede hatt en humpete historie. Poolside og CoreWeave skulle opprinnelig utvikle et anlegg på 2 gigawatt, men samarbeidet falt fra hverandre. Data Center Dynamics rapporterte i april at Poolside søkte nye partnere, etter at den første klyngen ikke ble levert innen CoreWeaves tidsplan.

Planen som nå omtales, er et 1,2 gigawatt-anlegg over åtte faser, med mulighet for ytterligere 7 gigawatt kraftkapasitet i området. Det siste tallet er et potensial, ikke 7 gigawatt ferdig neocloud. Forskjellen er enorm. Tomt, kraftmuligheter og en ambisiøs planskisse er ikke det samme som GPU-er i produksjon med betalende kunder.

Likevel er dette mer enn en tilfeldig sidevirksomhet. Nvidia kunngjorde 10. august samarbeid med Apollo, BlackRock, Blackstone, Brookfield, Goldman Sachs og KKR for å mobilisere over 500 milliarder dollar i tredjepartskapital til AI-infrastruktur. Nvidia vil ikke bare selge maskinene. Selskapet vil være med på å gjøre datasentrene finansierbare.

Poolside sitter dermed med en mulig plass midt i den nye verdikjeden: utvikle kraft og datasenterkapasitet, fylle den med Nvidia-systemer og selge compute videre. Om selskapet faktisk har finansieringen, kundene og gjennomføringsevnen som kreves, vet vi ikke ennå. Etter CoreWeave-bruddet er det akkurat der bevisbyrden ligger.

Hva betyr avtalen for AI-markedet?

Den viser hvor vanskelig det er å forbli et uavhengig frontier-laboratorium. En god modelloppskrift er ikke nok når neste generasjon krever langt større klynger, langvarige kraftavtaler og datasentre som må planlegges flere år i forveien. Da får selskaper som Nvidia en dobbelt fordel: De kontrollerer den viktigste maskinvaren og kan bruke inntektene derfra til å kjøpe lagene som bygger programvaren over den.

For Nvidia er dette også en forsikring. Hvis AI-laboratoriene får stadig bedre egne chips eller flytter mer trening til alternative plattformer, er det nyttig å eie mer av modell-, programvare- og infrastrukturlaget. Poolside-teamet kan hjelpe Nvidia med å bygge modeller som igjen gjør Nvidia-plattformen mer verdifull.

For Poolside kan utfallet bli merkelig, men ikke nødvendigvis dårlig. Selskapet får kapital og slipper en treningsregning som var i ferd med å bli uhåndterlig. De ansatte får tilbud om en ny arbeidsgiver med tilgang til enorm compute. Grunnleggerne får mulighet til å bygge noe nytt. Men vi bør vente med seiersrunden til de forteller hva dette «nye» faktisk er.

Min foreløpige dom er derfor todelt: Avtalen er et smart og svært lønnsomt nødutgangsskilt fra et kappløp Poolside ikke lenger kunne finansiere alene. Samtidig er den et varsel om at AI-markedet samles rundt aktørene som kontrollerer chips, kapital, strøm og datasenterplass. Nvidia ser hele brettet. Det er derfor denne underlige avtalen gir mening.

Ofte stilte spørsmål