Innhold Vis
Rett ved der jeg bor, på Gismarvik i Tysvær, planlegger de et datasenter på 350 MW. Hvis jeg bodde i USA og stilte spørsmål ved det på et folkemøte, kunne jeg havnet i en etterretningsrapport. Det høres absurd ut – men det er akkurat det en ny WIRED-avsløring viser at amerikanske myndigheter nå holder på med.
Nettstedet Gizmodo og Tom’s Hardware har dekket WIRED-etterforskningen som brøt i slutten av mai 2026: journalistene fikk tak i over 1 000 upubliserte sider fra Department of Homeland Security (DHS), FBI og såkalte «fusion centers» – statlige etterretnings-knutepunkt som koordinerer føderalt og lokalt politi, med særskilt fokus på kritisk infrastruktur. Det disse dokumentene viser, burde interessere alle som følger AI-debatten.
For dokumentene handler ikke bare om folk som kaster molotovcocktails. De handler også om naboer som møter opp på budsjettkomité-møter, og om en ideell organisasjon som la ut en kritisk video – uten noen som helst oppfordring til vold – og likevel havnet på etterretningssystemenes radar.
Hva er «anti-tech violent extremism»?
Det er det store spørsmålet – og svaret er at ingen egentlig vet det, fordi det ikke er en offentlig vedtatt kategori. WIRED-dokumentene avslører at DHS, FBI og fusion centers internt har begynt å bruke begrepet «anti-tech violent extremism» (anti-teknologi voldelig ekstremisme) som en ny overvåkingskategori. Den finnes ikke i noen offisiell DHS- eller FBI-rapport om innenlandsk ekstremisme. Det er en intern innramming – et eget begrep som byråkrater har funnet på, som nå brukes til å definere hva som skal spores.
Det er selve poenget til kritikerne: når et byråkrati først definerer en ny «trussel», har det en tendens til å finne den overalt. Juridiske eksperter sitert av WIRED advarer om at rapportene risikerer å viske ut grensen mellom faktisk vold og grunnlovsbeskyttet ytring og dissens. Det er ikke en liten juridisk detalj – det er kjernen i det hele.
Fra molotov til folkemøter – spennet er bekymringsfullt
La meg være tydelig på hva saken ikke handler om: den handler ikke om at myndigheter overvåker folk som faktisk begår vold. Det er forventbart og legitimt. I april 2026 ble en mann siktet for drapsforsøk etter å ha kastet en molotovcocktail mot huset til OpenAI-sjef Sam Altman. Det er alvorlig kriminalitet, og det er selvsagt statens oppgave å etterforske og forebygge slikt. Ingen fornuftige mennesker er uenige i det.
Det som skaper problemer er alt det andre dokumentene viser. I januar 2025 sirkulerte SITE Intelligence Group bulletiner om en «neo-luddite» Discord-server der noen brukte voldelig retorikk om angrep på tech-sjefer og kraftverk – det er grensetilfelle, men fremdeles saker der man i hvert fall kan se sammenhengen med vold.
Men så er det dette: folkemøter og budsjettkomité-møter der vanlige naboer protesterer mot planlagte datasentre – ifølge WIRED nevnes slike i overvåkingsdokumentene som del av bildet. En NY-basert etterretningsrapport advarer om at AI-uro «kan utløse storskala protester som utarter til uro og anti-tech voldelig ekstremisme». Det er ikke en beskrivelse av noe som har skjedd – det er en prognose som brukes til å begrunne overvåking av protester som ennå ikke har funnet sted.
Og det mest illustrerende eksempelet: i april 2025 laget den ideelle organisasjonen More Perfect Union en video som kritiserte et planlagt datasenter i Georgia. Ingen oppfordring til vold – bare organisert borgerkritikk av den typen demokratier er ment å produsere. Likevel ble videoen sirkulert blant etterretningsbyråer som en mulig «trussel-vektor». Det er den logikken WIRED-dokumentene avslører, og det er den logikken ekspertene er bekymret for.
Hva er egentlig et fusion center?
Siden begrepet dukker opp her: et fusion center er et statlig etterretnings-knutepunkt som ble etablert i USA etter 11. september 2001. De finnes i alle amerikanske delstater, og tanken er at de skal koordinere informasjonsdeling mellom føderale, statlige og lokale politimyndigheter. I praksis samler de inn, analyserer og distribuerer etterretning om potensielle trusler mot kritisk infrastruktur. Datasentre regnes som kritisk infrastruktur – og det er derfor overvåkingen av datasenter-motstand skjer gjennom disse knutepunktene.
Det ironiske – og det som gjør dette til noe mer enn en intern USA-sak – er konteksten det skjer i. Under en administrasjon som profilerer seg som pro-AI og anti-regulering, brukes statens overvåkingsapparat til å kartlegge motstand mot nettopp den AI-ekspansjonen. Det er ikke konspirasjonsteori – det er dokumentert ironi. Og det gjelder å legge merke til det uansett hva man mener om AI-utbyggingen.
Akkurat denne skepsisen bygger seg opp i Norge også
Jeg bor på Haugalandet. Like ved – på Gismarvik i Tysvær, i det som heter Haugaland Næringspark – planlegges nå et av Norges største datasenter-prosjekter. atNorth har kjøpt rundt 360 mål for et 350 MW datasenter-campus. Statkraft utvikler 600 mål rettet mot store datasenter-leietakere. Green Mountain har signert opsjon. Næringsparken er deleid av blant andre Haugesund kommune. Det er ikke abstrakt – det skjer her.
Norge som helhet er midt i denne debatten. Stavanger Aftenblad har skrevet om et voksende opprør mot datasentrene – ikke bare i USA, men her hjemme og i Irland. Ifølge DNV-prognoser kan datasentre stå for 15 TWh – rundt 7 prosent av Norges totale strømforbruk – innen 2040. Andre estimater går opp til 46,4 TWh i året, mer enn alle norske husholdninger til sammen bruker (~35 TWh/år). E24 beskriver «den kommende motvinden».
Googles datasenter i Skien kan bruke over 7 TWh strøm – men gir anslått bare rundt 100 faste arbeidsplasser. Det er den typen regnestykke som gjør at vanlige folk – ikke terrorister, ikke ekstremister, men folk som betaler strømregningen – begynner å stille spørsmål. Og det er nettopp den typen spørsmål som i USA nå er i ferd med å havne i et overvåkings-rammeverk.
For ordens skyld: jeg er ikke imot datasenter-utbygging per se. Jeg følger Narvik-prosjektene og Arktis-ekspansjonen med interesse. Men det er noe fundamentalt galt dersom legitim skepsis – spørsmål om strøm, natur, lokalsamfunn – behandles som en sikkerhetsrisiko.
En sjelden tverrpolitisk sak
Det er verdt å merke seg at motstand mot datasenter-ekspansjonen i USA ikke er et rent venstre- eller høyre-fenomen. MAGA-republikanere og progressive er i sjelden enighet om at Big Tech bygger for mye og tar for mye plass – av helt ulike årsaker. Det gjør saken interessant og det illustrerer noe viktig: borgerretts-bekymringene rundt overvåking av fredelig dissens er ikke partipolitiske. De er tverrpolitiske.
Og det er vel poenget. Jeg har skrevet om statlig overvåking og ytringsfrihet tidligere – om hvordan norske tall viser at 39 prosent av oss aksepterer overvåking av elektronisk kommunikasjon, og om at overvåking i seg selv fører til selvsensur. Det dokumenter fra USA nå viser er en konkret mekanisme for hvordan den selvsensuren kan oppstå: hvis du vet at å delta på et folkemøte mot et datasenter kan gi deg plass i en etterretningsrapport, kanskje du ikke drar. Det er et demokratisk problem uavhengig av hva du mener om selve datasenter-saken.
Jeg er skeptisk til statlig overreach generelt – det er ingen hemmelighet. Men denne saken er ikke ideologisk. Den handler om noe veldig konkret: at et byråkratisk rammeverk trekker grensen mellom «mulig voldelig trussel» og «grunnlovsbeskyttet ytring» på en måte som inkluderer vanlige folk som møter opp på kommunestyremøter. Det bør bekymre alle uavhengig av ståsted. Fable/Mythos-saken viste noe av den samme dynamikken fra en annen vinkel: det som defineres som «trussel» avgjøres av den som kontrollerer systemet – ikke av deg.
Hva betyr dette for oss?
For det første: USA og Norge er ikke samme land. NRK stiller spørsmålet «Skal vi bruke strømmen vår på datasenter?» – og det er et legitimt norsk politisk spørsmål som kan stilles og debatteres uten at noen trenger å bekymre seg for å havne i en etterretningsrapport. Det er bra.
For det andre: USA-eksempelet viser en logikk som kan spre seg. Infrastruktur-debatter i demokratier er helt normale. Det bekymringsfulle er ikke at folk er skeptiske til datasentre – det bekymringsfulle er at et statlig apparat begynner å behandle slik skepsis som en risikokategori som skal kartlegges. Den logikken er lett å eksportere.
For det tredje: det er verdt å følge med på hva WIRED-etterforskningen eventuelt avslører videre. Over 1 000 sider dokumenter er mye materiale, og det som er kjent nå er sannsynligvis bare deler av det. Hos oss i Rogaland, med Gismarvik rett rundt hjørnet, er ikke datasenter-debatten akademisk. Og jeg vil gjerne at den debatten foregår åpent – uten at noen trenger å sjekke over skulderen.
Ofte stilte spørsmål
Hva er «anti-tech violent extremism»?
Det er en intern kategori som DHS, FBI og fusion centers bruker i upubliserte dokumenter avdekket av WIRED. Begrepet finnes ikke i noen offentlig offisiell ekstremisme-rapport. Problemet er at spennet av hva som spores under dette begrepet går fra faktisk vold til fredelige folkemøter og kritiske videoer fra ideelle organisasjoner – uten voldelig innhold.
Overvåker norske myndigheter datasenter-kritikere?
Ikke som kjent, og Norge er ikke USA. Norsk lov og Høyesterett har i tidligere saker satt tydelige grenser for politiets tilgang til innholdet i kommunikasjon – for eksempel avviste Høyesterett i 2015 politiets krav om leselogger. Det betyr ikke at vi bør slutte å følge med på hvordan overvåkingslogikk utvikler seg.
Er det ulovlig å protestere mot datasentre i USA?
Nei – fredelige protester er grunnlovsvernet i USA. Problemet WIRED-dokumentene avslører er ikke at noen er blitt arrestert for å protestere, men at overvåkings-rammeverket inkluderer fredelig dissens i samme kategori som etterretningsorientert risiko. Det er grensen juridiske eksperter mener er i ferd med å bli visket ut.
Hva er et fusion center?
Et fusion center er et statlig etterretnings-knutepunkt etablert i USA etter 11. september 2001. De koordinerer informasjonsdeling mellom føderale, statlige og lokale politimyndigheter, og har spesielt ansvar for overvåking av trusler mot kritisk infrastruktur – som kraftverk og datasentre. Det er gjennom disse knutepunktene at kartleggingen av datasenter-motstand skjer.
